MS «Vistafjord»

MS «Vistafjord»
	MS «Vistafjord» i Hamburg, juli 1973. Foto: Wolfgang Fricke
	Generell info
Andre navn	«Caronia» (1999–2004); «Saga Ruby» (2004–2014); «Oasia» (2014–2017); «Oasis» (2017)
Skipstype	Passasjerskip; Atlanterhavsskip; Cruiseskip
Bygget	1973
Flaggstat	Norge
Register	Klasseselskap; Det Norske Veritas
Registerhavn	Oslo
Eier	Den norske Amerikalinje
Rederi	Operatør; Den norske Amerikalinje; (1973–1981); Norwegian American Cruises; (1981–1983)
Status	Opphugget
Kjølstrekking	20. april 1971
Sjøsatt	15. mai 1972
Jomfrutur	22. mai 1973
Destruert	12. april 2017
Kallesignal	LFVI
IMO‑nr.	7214715
Skrog	Isklasse; 1 C
MMSI‑nr.	311000198
	Tekniske data
Skrog	Isklasse; 1 C
Lengde	LOA: 191,07 meter; LPP: 167,70 meter
Bredde	24,47 meter
Dypgående	8,230 meter; Dybde i riss; 16,80 meter
Toppfart	20 kn (37 km/t)
Hovedmaskin	2 × Sulzer dieselmotorer; Hjelpemaskin; 6 × dieselgeneratorer; 1 × nød-dieselgenerator; Kjeler; 6 × hjelpekjeler; Fremdrift; 2 × skrupropeller; 1 × halvspaderor
Ytelse	Hovedmaskin; 2 × 8 820 kW; Hjelpemaskin; 6 × 690 kW; 1 × 250 kW
Tonnasje	24 291 BRT; 12 770 NRT
Lasteevne	5 954 tonn
Passasjerer	720 pax (bygget); 830 pax (transatlantisk fart); 550 pax (cruisefart)
Mannskap	380 crew
	MS «Vistafjord» på Commons a^ Ved overlevering hvis ikke annet er angitt

Denne artikkelen omhandler cruiseskipet fra 1973. For lasteskipet fra 1960 med samme navn, se MS «Vistafjord» (1960).

MS «Vistafjord» (IMO: 7214715) var et kombinert cruise- og atlanterhavsskip som ble bygget i 1973 av Swan Hunter i Wallsend, Newcastle i Tyne and Wear, Storbritannia, for Den norske Amerikalinje (NAL).^[2]^[3]^[4] Hun var basert på selskapets MS «Sagafjord» fra 1965, som var hennes eldre søsterskip.^[2]

«Vistafjord» hadde ved levering en brutto(register)tonnasje på 24 292 BRT og en passasjerkapasitet på 550 i cruisefart, og 830 i transatlantisk fart.^[4] Hun ble også utstyrt med samme motorer som søsterskipet «Sagafjord» (2×9 syl. Sulzer 9RD68 dieselmotorer med ytelse på 24 000 BHK; 17 650 kW).^[4]^[5]

I 1980 ble begge disse skipene overført til det NAL-dominerte selskapet Norwegian American Cruises (NAC).^[4] I 1983 ble dette selskapet kjøpt av Trafalgar House, et britisk investeringsselskap som senere ble overtatt av Kværner.

«Vistafjord» ble solgt til Cunard Line i 1983 sammen med søsterskipet «Sagafjord», men beholdt sitt opprinnelige navn frem til 1999 da hun ble omdøpt «Caronia».^[4] Passasjerkapasiteten var da økt til 736 og tonnasjen til 24 492 bruttotonn ved å bygge nye passasjerlugarer på øverste dekk.^[4]

Etter sin tjeneste i Cunard Line, og med et stadig sterkere, frynsete rykte, kunngjorde Cunard at skipet var solgt til Saga Cruises i 2004 for igjen å gå inn i samme rederi som «Sagafjord» (som ble omdøpt til «Saga Rose»).^[4] Hun ble da omdøpt «Saga Ruby» frem til hun ble solgt i 2014 for å bli brukt som et flytende hotell under navnet «Oasia».^[4] Dette kom aldri til å bli oppfylt, og hennes eiere gikk konkurs etter å ha investert 20 millioner USD. Skipet fikk deretter navnet «Oasis» og ble solgt for skrap, hun ankom Alang i april 2017 for opphugging.^[4]^[6]

«Vistafjord» var det siste cruiseskipet som ble bygget i Storbritannia, hun var også det siste skipet som var eid og operert av Den norske Amerikalinje.

Historie[rediger | rediger kilde]

Konsept og konstruksjon[rediger | rediger kilde]

Skipet ble kontrahert av det norske Sameiet Vistafjord (Den norske Amerikalinje) og bygget ved Swan Hunter Shipbuilders i Wallsend, Newcastle i Tyne and Wear, Storbritannia.^[2]^[3]^[4] Hun var basert på selskapets MS «Sagafjord» fra 1965, men med et utvidet skrog, ekstra overbygningsdekk, og et forbedret interiøroppsett. Ettersom kostnadene til å bygge «Sagafjord» hadde fått verftet hennes; Forges et Chantiers de la Méditerranée til å gå i konkurs, var det nødvendig å bygge «Vistafjord» på et annet verft.

«Vistafjord» ble sjøsatt 15. mai 1972 og ble overlevert til Sameiet Vistafjord (Den Norske Amerikalinje) nøyaktig ett år senere på den 15. mai 1973.^[4] Hun ble det siste cruiseskipet som ble bygget i Storbritannia.

Tjeneste historikk[rediger | rediger kilde]

Den norske Amerikalinje[rediger | rediger kilde]

Den 22. mai 1973 la «Vistafjord» ut på sin jomfrutur, en transatlantisk kryssing fra Oslo til New York.^[4] På denne tiden var den norsk-flaggede «Vistafjord» ansett for å være blant de mest luksuriøse cruiseskipene i verden, hun delte topp 5 i Berlitz Complete guide to Cruising med søsterskipet «Sagafjord» og Royal Viking Lines «Royal Viking Star», «Royal Viking Sky» og «Royal Viking Sea» i flere år.

Mens hun hadde offentlige salonger, var hun nesten identisk med «Sagafjord». Restaurantene okkuperte bare ett dekk, noe som frigjorde plass til flere passasjerer. «Vistafjord» kunne derfor ha mer enn 100 flere passasjerer enn søsterskipet.^[2]

«Vistafjord» ble designet for å gå i cruisetrafikk fra New York, men i 1975, selv om hun ble markedsført i Amerika, var hun basert i Europa mesteparten av året, og ble svært populær blant tyskere.^[2]

På denne tiden hadde Den norske Amerikalinje bare 2 skip, men disse to skipene etablerte et misunnelsesverdig rykte for luksus og service. Med stigende drivstoffpriser hadde NAL problemer med inntjeningen, og det ble det stadig vanskeligere for dem å få overskudd og konkurrere med de nye skipene til Royal Viking Line. De to linjene diskuterte en fusjon i 1979,^[2] siden NAL hadde problemer med å inntjening.

Men fusjonen med Royal Viking Line mislyktes, og i 1980 ble «Sagafjord» gitt økt passasjerkapasitet og Norwegian American Cruises, som var 90% eid av NAL, ble dannet for å operere begge skipene.^[2]^[3]^[4] «Vistafjord» ble overført til konsortiumsselskapet Norwegian American Line Cruises AS (Leif Höegh & Co AS) i 1981.^[7]

«Vistafjord» ble i begynnelsen av 1980 chartret av bilprodusenten British Leyland som internt lanserte Austin Metro til sitt britiske forhandlernettverk.

I 1981/82 var hun med som det første "drømmeskipet" på tysk fjernsyn^[8]. Hun ble NALs sitt siste skip som linjerederiet opererte og eide.

Cunard Line[rediger | rediger kilde]

I mellomtiden hadde den travle konkurrenten Cunard Line blitt kjøpt av Trafalgar House Investments som ønsket å utvide seg i luksuscruisemarkedet, og fremsatte et tilbud for begge skipene som NACs eiere ikke kunne avslå. I oktober 1983 ble begge skipene med i Cunardflåten der de forble som to av verdens beste cruiseskip.^[2]^[3]^[4] «Vistafjord» beholdt sitt opprinnelige navn og den grå NAL-skrogfargen, men fikk Cunard Line sine skorsteinsfarger og ble omregistrert til Bahamas.^[3]^[4] Til tross for flaggendringen beholdt hun en besetning med norske offiserer.

Endringene i innredningen var kontroversielle; borte ble den gamle Club Viking Lounge, hennes skjermede Sportsdekk, og den vakre nedtrappede akterenden, til fordel for 22 nye suiter og balkonglugarer på baksiden av skorsteinen, mens en ganske hengslete glassforlengelse dannet en ny 2-etasjes Club Viking. Videre ble kapasiteten økt ved at en rekke enkeltlugarer ble betegnet som tvillinger.^[2] De offentlige rommene ble også ombygd og gitt "moderne" møbler, og spisesalen ble utvidet for å kunne betjene alle de 736 passasjerene, samtidig som hun opprettholdt sitt luksuriøse kjennemerke.^[2]

I begynnelsen resulterte økonomiene som ble introdusert av Cunard i noen kritikk, hovedsakelig fra lojale NAC-passasjerer. Men selv om hun aldri hadde slått sin eldre søster «Sagafjord», oppnådde hun fortsatt en ettertraktet "5-stjerners pluss" vurdering fra Berlitz, som hun holdt i de neste 13 årene.^[2]

Selv med den nye innkvarteringen med suiter oppe, ble passasjertallet litt redusert ved å omklassifisere noen lavere klasse lugarer som enkelt, og dette hadde den ekstra fordelen av ved å lette overbelastningen på spisesalene, noe som var et problem helt siden Cunard kjøpte skipet i 1983.^[2]

I 1996, forårsaket av en ødeleggende brann i midtseilas i midtøsten, trakk Cunard «Sagafjord» tilbake; plutselig var «Vistafjord» uten søsteren hennes. For å legge til uroen, var Cunards eiere, Trafalgar House Investments, selv overtatt av den norske ingeniørgiganten Kværner, ble det klart at de ikke var interessert i cruise. Cunard ble lagt ut til salgs og ble i 1998 en del av det store Carnival Corporation. Mens dette var gode nyheter for Cunard, ville det ikke vise seg å være så bra for «Vistafjord».^[2]

Carnival Corporation hadde gode planer for Cunard. Til slutt var det alvorlig snakk om nye skip, og en retur til dagene med elegant cruising ombord på store skip med store navn.^[2]

I 1999 ble det besluttet å gi et nytt navn til «Vistafjord», med et mer tradisjonelt Cunard Line-navn. Den 10. desember 1999 ble hun omdøpt Caronia og registrert i Storbritannia.^[3]^[4] Dette ble møtt med litt skepsis, ikke minst av «Vistafjord»s lojale, men aldrende publikum.^[2]

Saga Cruises[rediger | rediger kilde]

Hun fortsatte tjenesten med Cunard frem til november 2004, da hun ble solgt til Saga Cruises. Etter en ombygging på £ 17 millioner i Valletta, Malta, dukket «Caronia» opp igjen som «Saga Ruby» i mars 2005.^[4] I Saga Cruises flåte ble hun med sin tidligere NAL søster «Sagafjord» (som fikk navnet «Saga Rose»).^[9]

Det ble rapportert i 2012 at Saga Cruises ville pensjonere «Saga Ruby» i 2014 og at «Quest for Adventure» ville bli flyttet tilbake til flåten som «Saga Pearl II».^[10]

Farvelcruise[rediger | rediger kilde]

Hun seilte sin siste verdens cruise i de første månedene av 2013. Men det ble skjemmet av tekniske problemer som holdt skipet i Southampton til slutten av februar, noe som førte til at cruiset ble omdøpt til "Grand Voyage" som besøker Sør-Amerika og Sør-Afrika.

Det ble rapportert at «Saga Ruby» skulle reise på hennes siste cruise med Saga Cruises den 7. desember 2013 med rundtur fra Southampton, England på en 31-dagers reise til Karibien som stopper på havnene Praia da Vitória, Azorene; Bridgetown, Barbados; Port of Spain, Trinidad og Tobago; Kingstown, St. Vincent; St. George's, Grenada; Castries, St. Lucia; Roseau, Dominica; Basseterre, St. Kitts; St. John's, Antigua; Funchal, Madeira; Lisboa, Portugal; La Coruña, Spania (for Santiago de Compostela). Mens på hennes siste cruise ble hun tvunget til å endre sin reiserute til en vestlig Middelhavs cruise med stopp på Tenerife; Almeria, Spania; Valletta, Malta; Messina, Sicilia; Napoli, Italia; Civitavecchia (for Roma); Livorno (for Firenze, Pisa); Monte Carlo; Barcelona, Spania; Valencia, Spania; Gibraltar; Funchal, Madeira; Lisboa, Portugal; La Coruña; og til slutt tilbake til Southampton den 7. januar 2014. Mens hun var i Funchal, Madeira møtte «Saga Ruby» opp sammen med «Saga Sapphire» på en nyttårsfeiring; på grunn av problemer med en generator etter å ha nådd Kanariøyene. Tapet av generatoren var ment for at det var for lite strøm tilgjengelig for å kjøre air condition-anlegget om bord. Cruiset vendte så tilbake til Southampton sent på grunn av dårlig vær i Biscayabukta, hun ankom til slutt på den 9. januar 2014 med avstigning av passasjerer den 10. januar 2014.

Konvertering til hotellskipet «Oasia»[rediger | rediger kilde]

På den 10. januar 2014 forlot hun Southampton og dro videre til Gibraltar, der hun tidlig i februar ble solgt for $ 14 millioner USD til det private selskapet Millennium View Ltd, basert i Singapore.^[4] De nye eierne planla å konvertere henne til et flytende hotell i Myanmar.^[11] Dette virket og endte med et rimelig utfall. Det ble brukt tid på vedlikehold og reparasjoner, som viste seg å ha kostet rundt $ 10 millioner USD. Hun forlot Gibraltar den 15. februar 2014 og seilte videre der hun var innom Suez og Penang,^[4] hun dro deretter til Sattahip i Thailand der hun ankom i mars 2014.^[4] Der ble det gjennomført videre arbeid.

Etter tre år ble det en fullstendig endring på planen, og i februar 2017 ble det annonsert at «Oasia» ble solgt for skrap. Dette kom som en ganske overraskelse for mange, siden skipet, som fortsatt var SOLAS-kompatibelt, nylig hadde gjennomgått en overhaling på $ 10 millioner som hotell- og museumsskip. Det svenske selskapet; Rederi Swedish American Line AB, ble de siste som prøvde å kjøpe henne, men mislyktes i henhold til egne verdier til eierens høye prispresentasjoner.^[8] Skipet var SOLAS-kompatibelt og selvforsynt, i en relativt god stand og ville ha vært egnet for rederiet som en restaurant, hotell, kontor og museum.^[8]

Beslutningen endte med at eieren besluttet å selge skipet til å skrapes i India uten å se etter mulige kjøpere som ville ha mottatt denne klassikkeren, ifølge den svenske amerikalinjen.^[8] I mellomtiden var skipet tilsynelatende plassert i en marinebase i det thailandske Sattahip.^[8]

Skipet ble solgt til Best Oasis Ltd, et privat selskap basert i Mumbai, og ble satt under St. Kitts & Nevis flagg med Basseterre som sin hjemmehavn og omdøpt «Oasis»,^[4] hun ble deretter slept fra Sattahip og var innom Singapore før hun endelig ankom Alang hvor hun ble strandet i april 2017.^[4]

Design[rediger | rediger kilde]

Eksteriørdesign[rediger | rediger kilde]

«Vistafjord» ble bygget med en svært tradisjonell atlanterhavsskip-profil, med skorsteinen plassert midtskips og en bemerkelsesverdig spring på skroget. Overbygningen er terrassert både forr og akter. Etter å ha vært ombygget to ganger i hennes Cunard Line-karriere har ytterligere strukturer blitt lagt til akterut og på toppen av overbygget.

Drakt[rediger | rediger kilde]

I Den norske Amerikalinje tjenesten hadde «Vistafjord» gjennomført den tradisjonelle NAL-drakten, med et grått skrog, hvitt overbygg, gul mast og en gul skorstein med røde, hvite og blå (fargene for Norges flagg) striper, masten ble senere malt hvit. Etter salget til Cunard beholdte hun den gråe skrogfargen, men skorsteinen hennes ble malt i Cunards farger, rødt/svart. En rød "Cunard"-tekst ble senere lagt til på overbygget hennes. Samtidig ble hun omdøpt «Caronia» i 1999 og skroget ble malt sort. Som «Saga Ruby» ble skroget malt i marineblå og skorsteinen hennes i gul, med en mørk blå topp og en smal hvit stripe som skilte de to fargene.