M163 Vulcan Air Defense System

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
M163 Vulcan Air Defense System
M163 Vulcan 2.JPEG
Mannskap4
Tekniske data
Lengde4860 mm
Bredde2860 mm
Høyde2920 mm
Toppfart64 km/t
MotorGeneral Motors V6 diesel
Motoreffekt212 hk
Drivverkbelter
Hjulopphengtorsjonsstaver
Bakkeklaring409 mm
Vekt12 500 kg
Maks grøftbredde1700 mm
Maks vadedybdeAmfibisk
Vertikalt hinder610 mm
Klatrehelling60 %
Sidehelling30 %
Rekkevidde480 km
Annet
Hovedbestykning20 mm M61 Vulcan gatling annenbestykning =
Pansring380 mm front

M163 Vulcan Air Defence System er en amerikansk selvdrevet luftvernkanon på chassiset til det pansrede personellkjøretøyet M113. Det er utrustet med en radar og en M61 Vulcan gatlingkanon. Produsenten er General Electric.

M163 kom i tjeneste i 1969, og har blitt oppgradert flere ganger. Våpenet er ikke i amerikansk tjeneste lenger, men er erstattet med Avenger-systemet med Stinger-missiler på HMMWV-chassis.

Historie[rediger | rediger kilde]

Etter andre verdenskrig satt amerikanske styrker igjen med en firedobbelt 12,7 mm mitraljøse som eneste forsvar mot lavtflyvende fly. Da luftvernmissilene kom på banen forsvant mye av luftvernartilleriet beregnet på høyereflyvende trusler, men man sto fremdeles igjen med spørsmålet om hva man skulle gjøre med lavereflyvende jetfly som kom over i stor hastighet. På 1960-tallet hadde den amerikanske hæren to våpen, da den nyutviklede M42 Duster hadde kommet i tillegg.

Tidlig på 1960-tallet bestemte hæren seg for å utvikle flere nye luftvernvåpen. Et av disse skulle monteres på M113 pansret personellkjøretøy, og skulle ha radar og et våpen basert på M61 Vulcan. General Electric var igjen på banen, og utviklet to prototyper, som ble testet mot luftmål i løpet av 1964 og 1965. Et antall prototyper ble senere sendt til Vietnam, hvor de ble brukt mot landmål, noe de egnet seg godt til.

Produksjonsmodellen ble hetende M163 Vulcan. Endringer i kjøretøyet inkluderte et tårn for M61-kanonen og en låsefunksjon for hjulopphenget for at ikke kjøretøyet skulle vugge fra rekylen. Vulcan-kanonen ble tilpasset med et antall forskjellige munningsklemmer som ga forskjellig spredning av skuddene, bedre egnet til luftvern.

En tauet variant, kalt M167 Towed Vulcan ble også tatt fram for lettere avdelinger. Den kunne bli tauet av et antall forskjellige kjøretøyer. Forskjeller fra den selvdrevne utgaven er ammunisjonsmatingen, som i stedet for M163 sine ammunisjonstønner bruker en lettere 500-skudds kasse, med patronene på skinner.

Et antall forskjellige granater fantes for begge systemer, også panserbrytende og brannsettende for bruk mot bakkemål.

Teknisk[rediger | rediger kilde]

M163 har et mannskap på fire. Vognføreren sitter foran i skroget, skytteren sitter i tårnet, mens laderen og vognkommandøren sitter i mannskapsrommet.

Våpenet er en 20 mm M61 Vulcan, noe tilpasset luftvernbruk og kalt M168 i denne utførelsen. Skuddtaktene er på 1000 og 3000 skudd i minuttet. Ved den raskeste skuddtakten må skytteren velge 10, 30, 60 eller 100 skudds byger. Tårnet kan traversere 75 grader i sekundet og elevere kanonen 60 grader i sekundet.

Pansringen av vognen er lik som de andre M113-modellene, og av aluminium.

Motoren er en V-6 dieselmotor fra General Motors kalt 6V53. Girkassen er en Allison TX-100 med tre gir framover og ett i revers. Styringen oppnås ved å styre differensialet.

Varianter[rediger | rediger kilde]

  • M163
  • M163A1 – endringer i chassiset for å oppdatere det til M113A1-standard.
  • M163A2 – endringer i chassiset for å oppdatere det til M113A2-standard.
  • M163 PIVADS – digital ildledningsdatamaskin; forbedret ammunisjon.
  • Macbeth – israelsk versjon utrustet med fire Stinger-missiler og mulighet til å dele informasjon med en ekstern radar.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]