Michael Gottlieb Bindesbøll
| Michael Gottlieb Bindesbøll | |||
|---|---|---|---|
.jpg) Michael Gottlieb Bindesbøll Maleri av Wilhelm Marstrand 1844. | |||
| Født | 5. sep. 1800[1][2][3] Ledøje | ||
| Død | 14. juli 1856[1][3] (55 år) Fredriksberg | ||
| Beskjeftigelse | Arkitekt, professor og kongelig bygningsinspektør | ||
| Utdannet ved | Det Kongelige Danske Kunstakademi | ||
| Far | Jens Bindesbøll | ||
| Søsken | Severin Claudius Wilken Bindesbøll | ||
| Barn | Thorvald Bindesbøll[4] Johanne Bindesbøll | ||
| Nasjonalitet | Danmark | ||
| Gravlagt | Frederiksberg Ældre Kirkegård | ||
| Utmerkelser | C.F. Hansen-medaljen | ||
Michael Gottlieb Birkner Bindesbøll (født 5. september 1800 i Ledøje prestegård på Sjælland, død 14. juli 1856 på Frederiksberg) var en dansk arkitekt og professor. Bindesbøll er kjent for å ha brutt med empire og innledet den enkle danske teglsteinsarkitekturen.
Bindesbøll ble først kvernbygger, men utdannet seg senere til arkitekt, dels gjennom studier ved Kunstakademiet i København og dels under en lengre utenlandsreise 1835–38. Tanken på å oppføre et museum for Bertel Thorvaldsens arbeider fulgte han på ferden og etter hjemkomsten fikk han i oppdrag å utføre et slikt arbeid, noe som sysselsatte han i årene 1839–47. Denne svært originale bygningen ble både en utstillings-og oppbevaringsplass for kunstverkene og en gravplass over mesteren selv, ettersom Thorvaldsens kiste ble plassert i et gravkammer på museets indre gård.
Blant Bindesbølls øvrige arbeider kan nevnes hospitalet ved Århus og på Oringe ved Vordingborg, Landbohøjskolen ved København, rådhus i Thisted og Næstved, en kirke i gotisk stil i Hobro samt Klampenborgs badeanstalt i engelsk cottage-stil, med en karakteristisk konsertsal. Han utførte også møbler m.m, i antikke former. Han ble professor ved Kunstakademiet i 1856, men døde kort etter.
Bindesbøll er begravet på Frederiksberg Ældre Kirkegård.
Verker[rediger | rediger kilde]
- Thorvaldsens Museum, Slotsholmen, København (1839-48, restaurert 1921-42 under Kaare Klint, fredet 1945)
- Klampenborg badeanstalts bygninger, kursal, konsertsal m.m., Klampenborg (fra 1844, porthuset og den røde cottage bevart, fredet 1978 og 1979, resten revet)
- Krathuset, Ordrup (o. 1844, revet)
- Rosendals hovedbygning ved Fakse (1847-49, fredet 1950)
- Københavns Amts Ting- og Arresthus, Blegdamsvej, København (1847-48, sammen med N.S. Nebelong, sterkt bygget om av Carl Thonning)
- Upåkra kirke, Skåne (1848–49)
- Gladsaxe prestegård (1849, brent ned og gjenoppført)
- Skovhuset, Vejle (1849)
- Skole i Randers (1850)
- Bispegården, Øster Allé 2, Nykøbing Falster (1850, fredet 1977)
- Hobro kirke (1850–52)
- Kurhuset, Sct. Hans Hospital, Roskilde (1851, fredet 1944)
- Jyske asyl, sinnssykehus ved Århus (opprinnelig plan av Frederik Ferdinand Friis omarbeidet av Bindesbøll, 1861 utvidet)
- Rørvig kirkes tårn (1852–53)
- Råd-, Ting- og Arresthuset, Store Torv, Thisted (1853, fredet 1978)
- Slesvigske Jernbanes stasjonsbygninger: Flensborg Banegård (revet 1883), Tønning Banegård (revet, godsbanegården finnes fremdeles), Rendsborg Banegård (revet), Husum Banegård (tatt ut av bruk, men finnes ved Tunnelweg), Byttel Station (revet), Klosterkro Station (revet), Svesing Station m.fl., Sydslesvig (1853–54)
- Det gamle rådhus, Storegade 39, Stege (1853-54, fredet 1971)
- Lægeforeningens boliger Brumleby, Østerbrogade 57, København (første blokkene, inspektørboligen 1853-57, fra 1867 utvidet av Vilhelm Klein, fredet. Brumleby er tatt opp i den danske Kulturkanonen.[5]
- Hother Hages gård, Møn (1854)
- Villa Sollie for jernbanedirektør, justisråd Chr. M. Poulsen, Meisenstraße 15a, Flensborg (1855-56, have opprinnelig av H.A. Flindt, bomberammet i 1942, sterkt ombygget)
- Brocks landsted, Taarbæk Strandvej, Taarbæk (1855)
- Det gamle rådhus, Hjultorvet 2, Næstved (1855-56, fredet 1959)
- Oringe Sindssygehospital, Færgegårdsvej 15, Oringe, Vordingborg (1857, fredet 1945)
- Kongemindet, Rytterknægten, Bornholm (1856, forhøyet av Thorvald Bindesbøll i 1899)
- Den Kongelige Veterinær- og Landbohøjskole, Bülowsvej 13, Frederiksberg. (1856-58, hovedbygning og to sidelengder, senere sterkt utvidet ved J.E. Gnudtzmann, fredet 1950, smie revet 1977)
Restaureringer og ombygninger[rediger | rediger kilde]
- Vram Gunnarstorp slott, Skåne (1854–56)
- Det Kongelige Teaters tilskuerplasser (1855, revet 1874)
- Københavns Universitets festsal (1856)
Prosjekter[rediger | rediger kilde]
- Bertel Thorvaldsens arbeidsværelse, Nysø Gods (1840)
- Observatorium i København (1843–44)
- Hotell, Sankt Annæ Plads (1844)
- Zoologisk Museum (1844)
- Københavns Universitetsbibliotek, Krystalgade (1853)
- Kirke uten tårn på en av småøyene (1845)
- Odeon, for Musikforeningen (1846)
- Prestebolig på landet, typetegninger for Kultusministeriet (1849)
- Rådhus på Samsø (1851)
- Prosjekt til bispegård for D.G. Monrad (1851)
- Flensborg rådhus (1852)
- Vridsløselille statsfengsel i Vridsløse (1854)
- Latinskole i Rønne (1856)
- Grafikk i Den Kongelige Kobberstiksamling
Priser og utmerkelser (utvalg)[rediger | rediger kilde]
- 1833 – C.F. Hansen-medaljen
- 1848 – Dannebrogordenen
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Kunstindeks Danmark, «Gottlieb Bindesbøll», Kunstindeks Danmark kunstner ID 3770[Hentet fra Wikidata]
- ^ Artists of the World Online, oppført som Gottlieb Bindesbøll, AKL Online kunstner-ID 10125951[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b RKDartists, rkd.nl, besøkt 23. august 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Union List of Artist Names, ULAN 500007584, utgitt 16. juni 2009, besøkt 22. mai 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Kulturkanonen, Arkitektur» (PDF) (dansk). Kulturministeriet. s. 17–18. Arkivert fra originalen (PDF) 23. oktober 2013. Besøkt 28. oktober 2015.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Gunnarsjaa, Arne (2007). Arkitekturleksikon. Oslo: Abstrakt Forlag AS. s. 99. ISBN 978-82-7935-197-9.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Michael Gottlieb Bindesbøll – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (da) Michael Gottlieb Bindesbøll på Kunstindeks Danmark / Weilbachs Kunstnerleksikon