Møbelbuss

Møbelbuss er et busskjøretøy fra etterkrigstiden spesialisert for møbeltransport. Det befant seg i gråsonen mellom bussen og lastebilen, med stor godsvolum og lav lastehøyde. Disse kjøretøyene, som var fortreffelige for transport av møbler og hjeminteriør som trengte værbeskyttelse og godt volum under transport, har forlengst blitt avløst av spesiallastekjøretøyer. De ble også brukt for vanlig møbeltransport, enten for møbelsalg eller for selskaps- og kontorflytting. De ble kalt flyttebusser eller godsromsbusser, og hadde spesialbygd karosseri på eksisterende busschassiser.

På engelsk er disse møbelbussene bedre kjent som removal vans, som også brukes som fellesbetegnelse på samtlige kjøretøyer spesialisert for møbeltransport. Bussene, som tidligere var vanlige, har senere blitt avløst av lastekjøretøyer også kjent som movers eller moving trucks.

Buss som møbeltransport[rediger | rediger kilde]

Datidens lastekjøretøy var langt mer allsidige og beregnet på godsfrakt fremfor på hjeminteriør som møbler som trengte spesiell håndtering og stort indre volum. Busskjøretøyet ble derfor foretrukket, ettersom man kunne ha meget stort lastevolum, opptil 60 kubikkmeter, med værbeskyttelse og lav lastehøyde som lettet lossearbeidet for flytteselskapene.^[1] Tyngre møbler som piano og kassaskap kunne tas i felles flytting, noe som transportselskaper med vanlige lastebiler nødig ville gjøre.^[2] Ved å ha et rommelig førerrom, som også fungerte som mannskapsførerhus, kunne sjåføren også ta med seg bærere som skulle laste inn og losse ut lasten, noe som den gang var en betydelig besparelse for transportselskapene.

Ettersom møbelbussen måtte frakte løsplukk og løsgjenstander som måtte festes for å ikke skades underveis, ble det satt inn filtmatter og festemidler for å binde fast møblene og annet. Ekstrautstyr som magasinkjerrer, bærehåndtak og bæreseler ble også en fast del av interiøret i busskjøretøyet for flyttearbeiderne som på forhånd måtte planlegge hvordan de skulle plassere møblene i lasterommet. Godsromsbuss skilte seg ut ved å ha store skyvedører på sidene, i kontrast til den vanlige møbelbussen som hadde vanlige sidedører og en stor enderomsdør.^[3] Transportselskaper som spesialiserte seg på oppdrag for statlige og kommunale virksomheter tok ofte i bruk store tilhengervogner i tillegg til bussen, som kunne være tolv meter lang med stor indre høyde og volum. Dermed kunne transportselskapet bare få oppdragsgiverens nøkler for en rask og enkel flytting uten at de ble involvert.^[1]

Møbelbussene var mest vanlig i det kontinentale Europa, hvor det var mulig å bygge spesialkarosseri på bestilte busschassiser på vegne av busselskaper og transportselskaper, og kunne ha forskjellig utseende selv de hadde den samme firkantede formen for å ha størst mulig indre lastevolum. Noen hadde også lasterom i en hytte over førerhuset. De ble benyttet fram til 1980-årene. og de kunne også brukes til annet enn møbeltransport, som Jan de Rijk i Nederland som fraktet flyfraktgods i store flyttebusser med boggiunderstell av merket Volvo B10 M Cargo.^[4] Mange av disse bussene kunne ha stor høyde, som sett hos Express & Stadsbud i Kristianstad i Sverige, med et F112-kjøretøy fra 1982.

For sjåførene og flytteteamet var møbelbussene behagelige under transport, med myk luftfjæring og lav motorstøy ettersom midtmotor var blitt vanlig i senere tid i kontrast til frontmotor og korte reisetid. Men størrelsen ble en ulempe, ettersom fremkommeligheten ble redusert i bebygde områder, til tross for kort akselavstand. Dessuten måtte lastehøyden være lav, så det innebar hjulhusene måtte stikke opp over gulvet. Dermed kunne man ikke frakte pallegods. Helt fra begynnelsen var møbel-traileren for bruk på semitrailer en sterk konkurrent for møbelbussen. Men til slutt ble disse spesialtransportkjøretøyene utdatert fordi lastebilprodusentene kunne tilby lavprofildekk på sine modeller, som fikk avanserte lastelemmer som gjorde det mulig å løfte ned og opp møbler uten fysisk innsats.^[2]

De siste tradisjonelle møbelbussene ble levert på midten av 1980-tallet. De ble deretter raskt glemt, ettersom de befant seg i en gråsone hvor de ikke ble betraktet som hverken lastebil eller buss av yrkessjåførene innenfor lastebil- og bussvirksomheten. Den svenske karosseribyggeren Skandia-Karosser i Markaryd var fra 1967 den siste produsenten av møbelbusser i Sverige, og skiftet på 1980-tallet navn til Helmark Carosseri. De mest populære møbelbussene i dette tiåret kom fra Skandia-Karosser og Helmark Carosseri.^[2]

Buss som lastekjøretøy[rediger | rediger kilde]

Møbelbussen som lastekjøretøy var utgått på 1980-tallet, men konseptet med bruk av buss som lastekjøretøy fortsatte med kombibuss, som er dels passasjerbuss, dels godsfraktkjøretøy. Det har også oppstått fornyet interesse for bruk av buss som del av et transporttilbud i en by eller en region som i Kina og India. Der omtales disse på engelsk som cargo buses. Telangana State Road Transport Corporation (TSRTC) i Hyderabad valgte å gjenbruke utrangerte busser for gods- og pakketransport på samtlige eksisterende bussruter i 2020.^[5]