Ménières sykdom

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Ménières sykdom
ICD-10-kodeH81.0
ICD-9-kode386.0
OMIM156000
DiseasesDB8003
MedlinePlus000702
eMedicineemerg/308 

Ménières sykdom (morbus Ménière, hydrops labyrinthi) er en sykdom som skyldes for mye væske i labyrinten (vestibulum). Det forårsaker svimmelhet (vertigo), øresus (tinnitus) og hørselstap.

Etiologi og patogenese[rediger | rediger kilde]

Ved Ménières sykdom har en betennelse eller skade i labyrinten ført til overproduksjon eller redusert avførsel av væske (endolymfe) i labyrinten.

Symptomer og forløp[rediger | rediger kilde]

Sykdommen kommer i anfall som arter seg i form av kraftig rotatorisk svimmelhet, midlertidig hørselstap og øresus. Etter årenes løp vil anfallene bli svakere, men det vil bli en gradvis redusert hørsel, som ender i døvhet (etter 10-20 år). Sykdommen begynner énsidig, og kan ofte også oppstå i det andre øret.

Behandling[rediger | rediger kilde]

Det finnes ingen effektiv kausal behandling. Man kan til en viss grad lindre symptomene ved bruk av vanndrivende midler som tiazid eller furosemid.

Plagene som følger av Ménierès kan imidlertid lindres gjennom kunnskap og mestringstrategier. Nevrofysiologisk tilnærming med fokus på samspillet mellom hode og kropp, samt balansetrening og stressmestring har for mange positiv effekt.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]