Méd

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

«Å ta méd» er en førteknologisk navigasjonsmåte, eller bestemmelse av en posisjon. Inntil alle fyr og sjømerker kom på plass, var medene de eneste sikre markører man hadde for å unngå skjær og båer. Et méd er når landemerker er i et bestemt forhold til hverandre (være overett) når en var på ett bestemt sted på hav eller sjø.

Medene var ofte langs synlige trekk i landskapet innafor, slik at beskrivelsen kunne formidles muntlig ved behov. Det var ønskelig, men ikke alltid mulig, at siktelinjene var i 90 graders vinkel på hverandre for å holde en rimelig presisjon på stedet. Noen steder der seilleia var trang og landskapet ikke passet til naturlige med, ble det malt eller montert opp seilmerker. Disse var trekanter der den nedre hadde spiss opp, og den øvre ned. Når spissene sto loddrett overett, var en midt i leia. Med ble som regel tradert muntlig, men ble også samlet i håndskrevne skallbøker. Disse var viktige for kystseilasen, som var hovedferdselsveien langt inn i det 19de århundret.

Méd ble oftest brukt på sjø, men kan også brukes i fjellterreng.

Når man rodde, var det vanlig å ta sikte på et landemerke overett med akterstavnen til man var på tvers av neste merke. Da kunne det være at en måtte skifte med for ikke å treffe et skjær eller båe.

En medbeskrivelse kunne være: «Du ror rett ut fra Småskjæret i retning Storfyret. Når du har den store skåra i midten av Ullholmen rett under Lilletoppen på tvers og Småskjæret fortsatt er rett akter, så er du der.» Gode fiskeplasser ble ofte holdt hemmelige, slik at de ble i slekta.

Denne formen for navigering er nå avløst av radar, ekkolodd, fargelyssektorer fra fyr og fyrlykter, og GPS.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Stemshaug, Ola. «Méd, médnamn og skallbøker frå Trøndelagskysten». I: Årbok for Trøndelag; 1975
  • Bjørkvik, Eilert. «To skallbøker fra Stokksund». I: Årbok for Fosen; 1966
  • Bjørkvik, Eilert. «Skaller i Halten : ei oppskrift etter Ole H. Vaabenø». I: Årbok for Fosen; 1987
  • Foss, Reidun og Gunnar. «Litt om skallar, méd og skallebøker». I: Årbok; Frøya historielag; 1975