Målsjøen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Målsjøen ligger på kommunegrensa mellom Trondheim og Melhus i Trøndelag. Innsjøen er en eutrof (næringsrik) innsjø, med høyt artsmangfold. I nasjonal sammenheng en av de få nord for Dovre. Bunnen består av sand for det meste, med noe partier av berg i nordvest. I sør er det noe myrbunn. Nedbørsfeltet består for det meste av skog og myr, med noe dyrka mark. Berggrunnen har kalkinnslag, noe som igjen er synlig med det høye artsmangfoldet. Vegetasjonen er rik i sjøen, både av nøkkeroser, takrøyr og ulike arter tjønnaks. Buksvømmeren Sigara fossarum har nordlig grense i Målsjøen. Arten finnes bare i noen få innsjøer på østlandet. Av fiskeslag er ørret, røye, lake og ørekyt vanlige i sjøen. Det høye artsmangfoldet i sjøen gir et rikt fugleliv.

Geologisk hadde Nidelva sitt andre elveløp over Målsjøen, fra sin opprinnelse i Selbusjøen. Det er tre ulike bunndyp i Målsjøen, adskilt av grunne terskler. Trolig er disse rester av dødisgroper fra siste istid. Den største har et dyp på 13 meter. Det finnes flere spor i området fra Nidelvas tre elveleier, og andre spor etter siste istid. Graver en tomter er det ikke uvanlig å finne rester av inntakte, store trær som er gamle, og stammer fra tidligere tider. Godt bevart i det sure miljøet.

Terskelen i sør ble benyttet som vadested tilknyttet den gamle Målsjøvei, som knyttet Klæbu sammen med Gauldal. Dette var store skogområder og myr, før jorda ble dyrket opp. Veilei var vanskelig på grunn av den våte og bunnløse myra mange steder, derfor var naturlig veivalg der det var tørrest. Noe vadestedet bekrefter, med sin stein og tørre sand.

Like ved vadestedet er det rester av en mur. Det er to slike lange murer på Målsjøens østside. Disse er etter muntlig tradisjon knyttet opp mot jakt på rein. Sørsamene holdt til på Finnaunet, som ligger på Målsjøens vestside. Her overnattet samene når de var på reise til Nidaros. Trolig ble reinen drevet til Målsjøen, for å bli slaktet der for videre salg i Trondheim. Sist utført like før andre verdenskrig.