Lydkunst
Lydkunst er lyd brukt som en kunstform i seg selv. Begrepet brukes om kunstnerisk bruk av lyd, vanligvis unntatt tradisjonell musikk framført live eller utgitt. Likevel brukes det om musikk som i stor grad har beveget seg bort fra faste elementer som takt og tonalitet, og heller fokuserer på særegenheten ved lyden og klangen i seg selv. Musikalsk lydkunst kan være både elektronisk og akustisk.[1]
Lydkunsten regnes ofte som en tverrfaglig og intermedial kunstform, noe som har ført til at definisjonene av hva som faller innenfor eller utenfor feltet varierer. Lydkunst er et bredt felt, med kunstnere som arbeider med bl.a. eksperimentell musikk, lydskulptur, installasjon, performance, radiokunst, elektronisk kunst og feltopptak.[2][3]
Lydkunst internasjonalt[rediger | rediger kilde]
Internasjonale kunstnere[rediger | rediger kilde]
- Maryanne Amacher
- Pierre Bastien
- Pierre Berthet
- Harry Bertoia
- Janet Cardiff
- Bill Fontana
- Terry Fox
- Rolf Julius
- Christina Kubisch
- Yuri Landman
- Bernhard Leitner
- Gordon Monahan
- Max Neuhaus
- Stephen Vitiello
- Peter Vogel
- Zimoun
Internasjonale visningssteder[rediger | rediger kilde]
- Diapason Gallery, Brooklyn, USA
- Klinkende Stad, Kortrijk, Nederland
- Singuhr Hörgalerie, Berlin, Tyskland
- SoundWalk, Long Beach, USA
- SoundFjord, London, Storbritannia
Lydkunst i Norge[rediger | rediger kilde]
Norske kunstnere[rediger | rediger kilde]
- Natasha Barrett
- Tore Honoré Bøe
- Signe Lidén
- Maia Urstad
- Atle Selnes Nielsen
- Arne Nordheim
- Per Platou
- Jana Winderen
Norske verk[rediger | rediger kilde]
Norske visningssteder[rediger | rediger kilde]
- Lydgalleriet, Bergen
- Østre – hus for lydkunst og elektronisk musikk, Bergen
Bøker om emnet[rediger | rediger kilde]
- Kahn D. Noise, Water, Meat: A History of Sound in the Arts. Cambridge, MA, 1999;
- Kim-Cohen S. In the blink of an ear, toward a non-cochlear sonic art. London, New York, 2009;
- LaBelle B. Background Noise: Perspectives on Sound-Art. London, New York, 2006;
- Licht A. Sound Art: Beyond Music, between Categories. New York, 2007;
- de la Motte-Haber H. (hg.) Klangkunst. Berlin, 1996;
- Ouzounian G. Sound Art and Spatial Practices: Situating Sound Installation Art Since 1958. PhD diss. 2008;
- Voegelin S. Listening to Noise and Silence: Towards a Philosophy of Sound Art. London, New York, 2010;
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
Harry Bertoia, Textured Screen, 1954
Panopticon: The Singing Ringing Tree
The Blackpool High Tide Organ
The Cristal Baschet
Yuri Landman, Moodswinger, 2006
Bašić's sea organ
