Il ragazzo della via Gluck

«Lyckliga gatan» er en italiensk popballade med tekst av Luciano Beretta og Miki Del Prete, og melodi av Adriano Celentano, som spilte inn sangen i 1966.

Svensk versjon[rediger | rediger kilde]

Den svenske teksten, «Lyckliga gatan», som handler om nostalgiske minner fra barndommens idylliske gate, ble skrevet av slagerforfatteren Britt Lindeborg (1928–1998), og sangen ble spilt inn av den unge popartisten Anna-Lena Löfgren (1944–2010). «Lyckliga gatan» lå på Svensktoppen i 14 uker fra 10. desember 1967 til 10. mars 1968, en tid også som nummer én. Sangen toppet også salgslistene i Sverige, og den gav Löfgren hennes andre gullplate. Artisten sang ellers inn en tyskspråklig versjon under tittelen «Immer am Sonntag» beregnet på det tyske platemarkedet. «Lyckliga gatan» har blitt en klassisk popslager i Sverige og er spilt inn av flere svenske artister siden. Den svenske versjonen lå også på topp på VG-lista i 1968, og fortsatte å være populær i deler av Norge langt inn på 1970-tallet.

Norsk versjon[rediger | rediger kilde]

Day Seedland skrev en norsk tekst. På norsk har den tittelen «Lykkelige gate».

Innspilling[rediger | rediger kilde]

Margrethe Thoresen. Utgitt som b-side på singelen Triola TN 493 i 1968.^[1]^[2]

Annet[rediger | rediger kilde]

Lyckliga gatan er tittelen på en LP-plate med Anna-Lena Löfgren
Lyckliga gatan er også en selvbiografisk bok av Britt Lindeborg, den svenske tekstforfatteren.
Den svenske tittelen ga navn til den norske TV-serien Lyckliga gatan som gikk på TV2 høsten 1999.
Lyckliga gatan var de homofiles kallenavn for det offentlige toalettet i nærheten av det gamle Rikshospitalet i Oslo, ifølge Svein Skeids byvandringer i Oslo i 2008.
«Il ragazzo della via Gluck» kom i en franskspråklig versjon, «La maison où j'ai grandi», i 1966, sunget av Françoise Hardy.^[3]