Luxemburger Wort
| Luxemburger Wort | |||
|---|---|---|---|
.svg) | |||
 | |||
| Land | Luxembourg | ||
| Type | Dagsavis | ||
| Grunnlagt | 23. mars 1848; 177 år siden | ||
| Pris | 2,50 euro | ||
| Eier(e) | Mediahuis Luxembourg | ||
| Utgiver | Mediahuis Luxembourg | ||
| Språk | Tysk fransk engelsk luxembourgsk | ||
| Nettsted | www.wort.lu (fr) www.wort.lu (de) wort[1] | ||
Luxemburger Wort er en tyskspråklig luxemburgsk dagsavis. Det finnes nettbaserte engelske og franske utgaver som heter henholdsvis Luxembourg Times og Virgule.[2] Den eies av Mediahuis Luxembourg.[3]
Historie og profil
[rediger | rediger kilde]Luxemburger Wort har blitt utgitt siden 1848.[4] Avisen ble grunnlagt bare tre dager etter at pressesensuren ble avskaffet i Storhertugdømmet Luxembourg. Avisen er hovedsakelig skrevet på tysk, men har også små seksjoner på både luxemburgsk og fransk.[4] I mange år fra grunnleggelsen og frem til nylig var avisen en del av Saint-Paul Luxembourg S.A.[5] som var eid av det katolske bispedømmet. Avisen har en sterk katolsk vinkling.[6]
Det er ikke kjent nøyaktig hvordan den apostoliske vikar, titulærbiskop Johann Theodor Laurent, som var blitt anklaget av regjeringen for å provosere frem 1848-revolusjonen og måtte forlate landet seks uker senere, klarte å få avisen opprettet.[7]
Likevel skrev Laurent til sin bror at de benyttet seg av pressefriheten.[7] I 1948 beskrev biskop Joseph Laurent Philippe grunnleggelsen av Luxemburger Wort som Laurents siste store gjerning; seminardirektøren Georges Hellinghausen beskrev Laurents deltakelse som avgjørende.[7] Den nye avis var en aggressiv katolsk opposisjonsavis og delvis kamplysten mot den liberale stat. Opprettelsen markerte den sanne fødsel av politisk katolisisme i Luxembourg.[7]
Luxemburger Wort motarbeidet helt fra starten av avisen Volksfreund, grunnlagt av Samuel Hirsch, og Der Judenrabbiner, samt subsidiene til den jødiske menighet. I perioden fra 1849 til 1880 publiserte den i gjennomsnitt to antijødiske artikler per uke.[8]
Fra 1938 motarbeidet avisen Nazi-Tyskland. I 1940, etter den tyske invasjon av Luxembourg, ble Luxemburger Wort kooptert som en del av okkupasjonen. Redaktøren fader Jean Origer og redaktørene Batty Esch og Pierre Grégoire ble arrestert av nazistene og sendt til konsentrasjonsleirer. Pierre Grégoire var den eneste av dem som overlevde..[9] Etter frigjøringen av Luxembourg utkom avisen med overskriften: Lëtzebuerg as fräi! (Luxembourg er fritt!). Samtidig var dette en av få utgaver som kom ut utelukkende på luxemburgsk; forlaget endret også navn fra tysk til fransk som en symbolsk handling.
Etter at André Heiderscheid ble erstattet som sjefredaktør av Leon Zeches, forsøkte sistnevnte å «avideologisere» avisen og distansere den tydeligere fra Kristelig sosialt folkeparti.[10] For eksempel begynte avisen i økende grad å rapportere om initiativer, debatter og kongresser fra andre politiske partier også.[10]
Fra 17. mars 2005 til 21. mars 2008 kalte avisen seg d' Wort: Luxemburger Wort für Wahrheit und Recht.[11]
I perioden 1995–1996 hadde Luxemburger Wort et opplag på 85.000 eksemplarer, noe som gjorde den til den mest solgte avisen i landet.[12] Avisens opplag var 83.739 eksemplarer i 2003.[5] I 2006 var opplaget 79.633 eksemplarer.[13] Avisen hadde et opplag på nesten 70.000 eksemplarer per dag og et daglig lesertall på over 180.000 (trykt og e-avis) i 2007,[14] noe som gjorde den til Luxembourgs mest populære avis på begge punkter.[15]
Redaktører
[rediger | rediger kilde]- Edouard Michelis (1848–1854)[16]
- Nicolas Breisdorff (1854–1885)[16]
- Jean-Baptiste Fallize (1884–1887)[16]
- Andreas Welter (1887–1889)[16]
- Jean Origer (1924–1940)[16]
- Tysk okkupasjon 1940–1944
- Jean Bernard (1945–1958)[16]
- Alphonse Turpel (1958–1967)[16]
- André Heiderscheid (1967–1986)[16]
- Léon Zeches (1986–2009)[16]
- Marc Glesener (2010–2012)[16]
- Jean-Lou Siweck (2013–)[16]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Muck Rack, muckrack.com, besøkt 12. november 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Luxembourg Times». luxtimes.lu. Besøkt 26. oktober 2023.
- ^ «Luxemburger Wort». Mediahuis (på engelsk). Besøkt 26. oktober 2023.
- ^ a b «Media» (PDF). Grand Duchy of Luxembourg. Arkivert fra originalen (PDF) 29. november 2014. Besøkt 14. november 2014.
- ^ a b David Ward (2004). «A Mapping Study of Media Concentration and Ownership in Ten European Countries» (PDF). Dutch Media Authority. Besøkt 11. februar 2015.
- ^ Kohn, Romain (2003). «Luxembourg». I Karlsreiter. Media in Multilingual Societies. Freedom and Responsibility. Vienna. Besøkt 22. januar 2015.
- ^ a b c d Hilgert, Romain (2004). Les journaux au Luxembourg 1704-2004 (PDF) (på fransk). Luxembourg: Service information et presse. s. 66–71. ISBN 2-87999-136-6.
- ^ Tanja Muller: „Nichts gegen die Juden als solche …“ (PDF; 1,1 MB) Forum für Politik, Gesellschaft und Kultur, No. 312, November 2011. s.54ff.
- ^ Edda Humprecht: Luxemburger Wort für Wahrheit und Recht. Institut für Medien- und Kommunikationspolitik.
- ^ a b Kollwelter, Serge; Pauly, Michel (oktober 2015). «Diskussionsforum Luxemburger Wort?» (PDF). Forum. 355: 43–44.
- ^ D' Wort: Luxemburger Wort für Wahrheit und Recht i Zeitschriftendatenbank (ZDB)
- ^ Media Policy: Convergence, Concentration & Commerce. SAGE Publications. 24. september 1998. s. 7. ISBN 978-1-4462-6524-6. Besøkt 1. desember 2014.
- ^ «List of represented titles» (PDF). Publicitas International AG. 15. september 2008. Arkivert fra originalen (PDF) 5. mai 2015. Besøkt 5. mai 2015.
- ^ «d'Wort» (PDF). Saint-Paul Luxembourg. 2007. Arkivert fra originalen (PDF) 7. oktober 2007. Besøkt 6. august 2007.
- ^ «Media pluralism in the Member States of the European Union». European Commission. 17. januar 2007. Besøkt 6. august 2007.
- ^ a b c d e f g h i j k Zeches, Léon (Desember 2014). «Fast so alt wie der Luxemburger Staat» (PDF). ons stad (på tysk) (107). s. 16–21.