Luxembourg
| Storhertugdømmet Luxembourg | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Grand-Duché de Luxembourg Großherzogtum Luxemburg Groussherzogtum Lëtzebuerg | |||||||
| |||||||
| Nasjonalt motto: | |||||||
| Mir wëlle bleiwe wat mir sin (luxembourgsk: Vi ønsker å forbli det vi er) | |||||||
|
| |||||||
| Innbyggernavn | Luxembourger/luxemburger, luxembourgsk/luxemburgsk | ||||||
| Grunnlagt | 1815 | ||||||
| Oppkalt etter | Luxembourg by | ||||||
| Hovedstad | Luxembourg | ||||||
| Tidssone | UTC+1 | ||||||
| Areal – Totalt | Rangert som nr. 178 2 586,36 km²[1] | ||||||
| Befolkning – Totalt | Rangert som nr. 172 660 809 (2023) | ||||||
| Bef.tetthet | 255,5 innb./km² | ||||||
| HDI | 0,930 (2021) | ||||||
| Lesekyndighet | 100% (2018) | ||||||
| Styreform | Storhertugdømme | ||||||
| Storhertug | Henri av Luxembourg | ||||||
| Statsminister | Luc Frieden | ||||||
| Offisielle språk | Fransk, tysk og luxembourgsk | ||||||
| Uavhengighet fra | Nederland 11. mai 1867 | ||||||
| Valuta | Euro (EUR) | ||||||
| Nasjonaldag | 23. juni | ||||||
| ISO 3166-kode | LU | ||||||
| Toppnivådomene | .lu | ||||||
| Landskode for telefon | +352 | ||||||
| Landskode for mobilnett | 270 | ||||||
Luxemburg, offisielt Storhertugdømmet Luxembourg, er et land i Vest-Europa. Det grenser til Belgia i vest, til Tyskland i øst og til Frankrike i sør.
Geografi[rediger | rediger kilde]
Utdypende artikkel: Luxembourgs geografi
Luxembourg er en av de minste statene i Europa. Det er rangert som land nr. 176 på listen over verdens stater etter areal. Landets areal er på ca. 2 586 km².
Den nordlige delen av landet, som utgjør deler av Ardennene, består av åser og lave fjell, der Buurgplaatz ofte er ansett som det høyeste punktet med sine 559 meter. Kneiff er imidlertid høyere, med 560 meter. Resten av landet er også åslendt.
Luxembourgs østre grenser formes av elvene Mosel, Sûre og Our.
Hovedstaden Luxembourg er den største byen i landet. Andre viktige byer er Esch-sur-Alzette (eller ganske enkelt Esch), sørvest for hovedstaden, og Echternach, som ligger ved den tyske grensen i øst.
Demografi[rediger | rediger kilde]
Per 1. januar 2016 hadde landet en befolkning på 576 000.[2] Noe over halvdelen av befolkningen (53,3 %) er luxemburgske statsborgere. 46,7 % av befolkningen er utlendinger, de fleste fra andre EU-land.[2] De største gruppene av utlendinger er portugisere (16,2 %), franskmenn (7,2 %), italienere (3,5 %), belgiere (3,4 %) og tyskere (2,2 %).[2]
Språk[rediger | rediger kilde]
Det tales tre språk, tysk og fransk samt det lokale luxembourgsk. Luxembourgsk ble offisielt språk ved siden av fransk og høytysk i 1984. Luxembourgsk blir talt av 55,8 % av befolkningen, 15,7 % taler portugisisk, 12,1 % fransk, 3,1 % tysk, 2,9 % italiensk, 2,1 % engelsk og de siste 8,4 % taler andre språk[3].
Luxembourgs befolkning er meget språkmektig. De som har fransk som morsmål lærer også flytende tysk, og omvendt. Det finnes også portugisisk- og italienskspråklige minoriteter i landet.
Tysk er pressens primære språk, mens fransk tradisjonelt har blitt brukt av statsadministrasjonen. Offentlig informasjon er tilgjengelig på fransk og tysk.
Religion[rediger | rediger kilde]
De fleste luxembourgere er katolikker (70,4 %).[3]
Historie[rediger | rediger kilde]
Utdypende artikkel: Luxembourgs historie
Den nedskrevne historien til Luxembourg begynner med byggingen av borgen Luxembourg i middelalderen. Rundt denne borgen utviklet det seg etter hvert et bysamfunn. Dette bysamfunnet ble senere sentrum for et lite, men strategisk viktig land i skjæringspunktet mellom Tyskland, Frankrike og Belgia.
Wienerkongressen i 1815 gjorde formelt Luxembourg til et selvstendig storhertugdømme, i personalunion med Nederlandene under Huset Oranien-Nassau. Luxembourg var del av Det tyske forbund fra 1815, og fra 1842 av den tyske tollunionen. Som forbundsfestning fikk storhertugdømmet en prøyssisk garnison. Da Belgia løsrev seg fra Nederland, mistet Luxembourg mer enn halvparten av sitt territorium, men fikk til gjengjeld en mer selvstendig stilling.
Etter den prøyssiske seier i den østerriksk-prøyssiske krig ble Det tyske forbund oppløst i 1866. Under ledelse av Preussen ble Det nordtyske forbund grunnlagt som en forbundsstat. Selv om dette ikke omfattet Luxembourg forble prøyssiske tropper stasjonert der. Før krigen hadde den prøyssiske statsminister Otto von Bismarck signalisert overfor Napoleon III at Frankrike kunne annektere Luxembourg dersom de ikke blandet seg inn i krigen mellom Preussen og Østerrike. Etter krigen klarte han likevel å forhindre dette, da London-protokollen erklærte Luxembourg som nøytralt i 1867.
Luxembourg oppnådde full uavhengighet i 1890 da den nederlandske konge Vilhelm III døde. Ettersom hans datter Wilhelmina etterfulgte ham som monark i Nederland, ble personalunionen oppløst, da kun mannlig arvefølgerett gjaldt i Luxembourg.
Luxembourg var besatt av Tyskland under både første og andre verdenskrig. Dette førte til at Luxembourg forlot sitt nøytralitetsprinsipp og ble en av grunnleggerstatene i internasjonale og regionale organisasjoner som FN, EU og NATO. Luxembourg er et av EUs seks første medlemsland; de såkalte De indre seks.
Politikk[rediger | rediger kilde]
Luxembourg er et konstitusjonelt monarki. Etter grunnloven fra 1868 er den utøvende makt tillagt storhertugen og hans regjering. Etter andre verdenskrig har landets kristelig-sosiale folkeparti vært dominerende i koalisjonsregjeringer. Den lovgivende forsamlingen er Luxembourgs deputertkammer, bestående av 60 folkevalgte medlemmer
Hovedstaden Luxembourg var europeisk kulturhovedstad i 2007. Luxembourgs folk ble i 1986 tildelt Karlsprisen for sine bidrag til europeisk integrasjon.[4]
Per 2019 er Xavier Bettel statsminister, en posisjon han har hatt siden 2013. Ved valget i desember 2018 fikk han fornyet tillit med sin koalisjonsregjering bestående av det Demokratiske parti, Luxembourgs sosialistiske arbeiderparti og De grønne. Étienne Schneider og Félix Braz som visestatsminister.
Økonomi[rediger | rediger kilde]
Utdypende artikkel: Luxembourgs økonomi
Luxembourgs økonomi er veldig avhengig av bank- og stål-sektorene og har verdens høyeste BNP per innbygger, ifølge IMFs oversikt for 2011.[5] Luxembourg har også en meget avansert IKT-sektor, med hele fire GSM mobiltelefoni-nett og hovedkvarter for verdens nest største private TV- og kommunikasjonssatellittoperatør - SES.
Mellom 1970 og 1990 ble antall banker og bankansatte firedoblet. Landets finanssektor opererer verden over, med sterkt lovverk mot hvitvasking av penger, og bidrar til om lag 15 % av BNP. Luxembourgs geografiske plassering og den ivrige etablererånden til regjeringen har også tiltrukket seg investorer.
| Økonomiske nøkkeltall | Verdi | % av BNP | År, kilde |
|---|---|---|---|
| BNP | 64,2 mrd US$ | 2020, Eurostat | |
| BNP (vekst) (Verdensbanken) | 5,8 % | 2021, European Commission | |
| BNP (vekst) (Eurostat) | 5,2 % | 2007, Eurostat (europa.eu) | |
| Konsumpriser 2004 | 2,2 % | 2004, UNDP Database | |
| Konsumpriser 2009 | 0,4 % | 2009, UNDP Database | |
| Arbeidsløshet | 5,9 % | 2014, UN Statistics | |
| Renter 3 mnd 2006 | 3,38 % | 2006, Eurostat (europa.eu) | |
| Handelsbalanse | 11,53 mrd US$ | 2005, UNDP Database | |
| Betalingsbalanse | 4,27 mrd US$ | 2005, UNDP Database | |
| Utviklingshjelp | -0,20 mrd US$ | 2005, UNDP Database | |
| BNP per innb | 78.442 US$ | 2005, UNDP Database |
Transport[rediger | rediger kilde]
Alle offentlige transportmidler i landet er gratis fra 1. mars 2020.[6]
Samfunn[rediger | rediger kilde]
Kalender og helligdager[rediger | rediger kilde]
Det er ti offisielle helligdager.[7] De fleste av disse er knyttet til religiøse festdager: andre påskedag, Kristi himmelfartsdag, andre pinsedag, jomfru Marias himmelfart (15. august), allehelgensdag, første og andre juledag. I tillegg er nyttårsdag og 1. mai offentlige fridager.
Nasjonaldagen er 23. juni. Dagen har sitt utspring i feiringen av monarkens fødselsdag. Fordi storhertuginne Charlotte var født 23. januar, ble festdagen i 1962 flyttet til sommeren. Det har blitt videreført i etterfølgende storhertugers regjeringstid.[8]
Annet[rediger | rediger kilde]
Den kriminelle lavalderen i Luxembourg er 18 år.[9]
Oppføring på UNESCOs lister[rediger | rediger kilde]
Verdensarvsteder
Oppføringer på UNESCOs verdensarvliste (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.
- Gamlebyen i Luxembourg by
Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv
Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern av immateriell kultur (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.
- 2010 – Danseprosesjon i Echternach
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ https://lustat.statec.lu; besøksdato: 13. mai 2023.
- ^ a b c «Population and multiculturality». www.luxembourg.public.lu. Besøkt 11. desember 2016.
- ^ a b «The World Factbook — Central Intelligence Agency». www.cia.gov. Arkivert fra originalen 17. november 2015. Besøkt 21. september 2016.
- ^ Karlsprisens internettside Arkivert 24. september 2014 hos Wayback Machine. besøkt 28. juni 2014
- ^ World Economic Outlook Database, September 2011 IMF
- ^ CNN, By Andrea Lo. «Luxembourg makes all public transport free». CNN (engelsk). Besøkt 3. mars 2020.
- ^ «Gesetzliche Feiertage» Arkivert 26. april 2019 hos Wayback Machine., www.luxembourg.lu. Lest 11. desember 2016.
- ^ «23 June - National Day», www.luxembourg.lu. Lest 11. desember 2016.
- ^ «Why Australia is facing calls to stop jailing 10-year-olds». BBC News (engelsk). 21. august 2020. Besøkt 22. august 2020.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (de) Offisielt nettsted
- (en) Luxembourg – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Lëtzebuerg – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (no) Statistikk og andre data om Luxembourg i FN-sambandets nettsted Globalis.no
 |  | ||
 | ||
Kursiv indikerer at landet ikke er med i EU. | ||
| ||
| Struktur |  | |
|---|---|---|
| Personer | ||
| Medlemmer | ||
| Annet | ||
| Institusjoner |  | |
|---|---|---|
| Medlemmer | ||
| Markgrevskapet Antwerpen (1794) · Grevskapet Artois (1678) · Hertugdømmet Brabant (1794) · Grevskapet Flandern (1794) · Det frie grevskapet Franche-Comté (1678) · Dominium Friesland (1579) · Hertugdømmet Geldern (1579) · Dominium Groningen (1594) · Grevskapet Hainaut (1794) · Grevskapet Holland (1579) · Hertugdømmet Limburg og Overmaas' områder (1794) · Hertugdømmet Luxemburg (1794) · Dominium Mechelen (1794) · Grevskapet Namur (1794) · Dominium Overijssel (1579) · Dominium Utrecht (1794) · Grevskapet Zeeland (1579) · Grevskapet Zutphen (1591) | ||
| Forrige mottaker: Karl Carstens |
Mottager av Karlsprisen (1986)
|
Neste mottaker: Henry Kissinger |