Lusegress

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Lusegress
Lusegrass, Huperzia selago. Ill. fra Bilder ur Nordens Flora av C. A. M. Lindman.
Lusegrass, Huperzia selago. Ill. fra Bilder ur Nordens Flora av C. A. M. Lindman.
Vitenskapelig(e)
navn
:
Huperzia selago
(L.) Bernh. ex Schrank & Mart.
Norsk(e) navn: lusegress, lusgras, rosagras, luselomme, knettagras
Hører til: lusegresslekten,
kråkefotplanter,
karplanter
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: sirkumboreal
For andre arter av slekten lusegress, se: Lusegresslekten.

Lusegress (latin: Huperzia selago) er en plante i lusegresslekten innenforkråkefotfamilien. Enkelte anser lusegress som en egen familie (Huperziaceae), men dette er ikke vanlig i nordisk botanikk.

Lusegress med nyreformede, gule sporeaks.
Bildet viser lusegras med lysegrønne yngleknopper helt øverst i toppen av skuddet, og sporeaks nedenfor disse.

Lusegress ble tidligere brukt for å fjerne utøy fra buskap, og navnet kommer antagelig fra denne anvendelsen. Den ble beskrevet av Carl von Linné i 1753.

Lusegress kan tåle både skygge og mager jord. Den foretrekker fuktige steder i barskog, bøkeskog oresomp, myrlandskap, røyser og steinbrudd. Den vokser i hele Norden og kystregionene av Island samt store deler av nordlige Eurasia og Nord-Amerika. I Nord-Amerika går den opp til 700 moh., og ytterst sjelden helt til 1600 moh.

Lusegress blir 5-30 cm høy, og er krypende med opprette, like lange ender. Bladene er 10-15 mm lange og sitter i rekker som er uregelmessige. Sporehusene er gulbrune og har nyreform, de er relativt runde og korte, og sitter i bladhjørnene i den øverste delen av greinene. Helt øevrst kan det være lysegrønne yngleknopper.

Lusegress atskilles fra slektningen stri kråkefot (Lycopodium annotinum) ved at sistnevnte danner større bestander, og har tettere tuer med mer tallrike greiner. Dessuten har stri kråkefot lengre og langt mer utpregede og synlige sporeaks (sporehus) i toppen.

Underarter[rediger | rediger kilde]

En norsk underart er fjell-lusegress (Huperzia selago ssp. apressa), som går opp til 1940 moh. i Jotunheimen. Den kjennetegnes ved at de mer brungule bladene sitter tettere og peker rett opp langs stilken, samt at yngleknoppene også sitter nedover greinen. I tillegg vokser polarlusegress (H. selago ssp. arctica) på Svalbard. Disse blir nå regnet som egne arter.[1] Tidligere skilte en ikke mellom fjell-lusegress og polarlusegress, men en regner nå den førstnevnte som identisk med den nordamerikanske H. appalachiana.[2]

Det totale antall arter/underarter er:

  • Lusegress (Huperzia selago ssp. selago)
  • Fjell-lusegras (Huperzia selago ssp. appressa = H. apressa = H. appalachiana)
  • Polarlusegress (Huperzia selago ssp. arctica = H. arctica)
  • Huperzia lucidula eller «Shining firmoss» (Huperzia selago ssp. lucidula)
  • Huperzia porophila eller «Rock firmoss» (Huperzia selago ssp. porophila)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Elven, R: Norsk flora, 7. utgave. Det norske Samlaget, Oslo 2005.
  2. ^ Elven, R: Bakgrunn for endringer i Lids fl ora 2005. 1. Kråkefotfamilien til ripsfamilien. Blyttia 65(1), 2007, s 21-43.http://www.nhm.uio.no/botanisk/nbf/blyttia/200701_iv.pdf

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Lusegras fra Urtekildens planteleksikon

botanikkstubbDenne botanikkrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.