Lunds universitets historiska museum

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Lunds universitets historiska museum
Lund kommune
HistoriskaLund.jpg
Lunds universitets historiska museum i Lundagård
StedLund
Etablert1805, 1845
Museumstypearkeologi og kirkehistorie
Nettsidehttp://www.luhm.lu.se/

Lunds universitets historiska museum
55°42′15″N 13°11′42″E
Interiør fra Stobæus' kuriosakabinett

Lunds universitets historiska museum, også kalte Historiska museet i Lund, er et arkeologisk museum som er en del av det statlige Lunds universitet i byen Lund i Skåne i det sydlige Sverige. 

Museet ivaretar det arkeologiske funnmaterialet fra Skåne, unntatt funn fra Lunds bykjerne og Malmö kommun. Dessuten har museet et regionalt ansvar for kirkekunst og mynt. I samlingene finnes okring ti millioner enkeltgjenstander,[1] blant annet funn fra de arkeologiske utgravingene på jernalderboplassen i Uppåkra syd for byen.

Museumhistorien[rediger | rediger kilde]

Museet ble grunnlagt i 1805 og ligger ved Krafts torg. Opprinnelsen til museet var en donasjon til Lunds universitet i 1735 fra den svenske naturforskeren, legen og historikeren Kilian Stobæus (den eldre; 1690 – 1742) av hans raritetskabinett. Etter hans død ble den omfattende myntsamlingen hans innkjøpt til universitetet. I annen halvdel av 1700-tallet hadde samlingen blitt så stor at museet i 1802 så seg nødsaget til å flytte til en annen bygning. I 1805 ble samlingen delt, slik at naturalia ble samlet i Zoologiska museet og Botaniska museet, mens arkeologiske og etnografiske gjenstander dannet grunnlaget for det som nå ble Historiska museet, hvor deler av Kilian Stobæus samling nå inngår i museets kuriosakabinett. I 2008 tok Historiska museet over Lunds universitets Antikmuseums samling i forbindelse med at Antikmuseet ble lagt ned som egen institusjon.

Lundagård[rediger | rediger kilde]

Museet hadde i 1918 tatt i bruk sin nåværende bygning, Lundagård, som var oppført i 1840-45.[2] Arkitekt var Per Axel Nyström og byggjeleder var Carl Georg Brunius. Bygningen hadde vært ment som bolig for biskopen i Lund, men ble på grunn av uenighet aldri tatt i bruk til dette formålet. I 1848 byttet derfor kirken dette huset mot et nybygg universitetet hadde reist i Sandgatan, og fra 1849 hadde universitetets zoologiske, kjemiske og fysiske institusjoner tilhold i bygningen. I 1917 ble bygningen gjennomgripende renovert under ledelse av domkirkearkitekten Theodor Wåhlin for å kunne romme Historiska museet och institutionen för arkeologi.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Offisielt nettstedRedigere på wikidata