Luftavfukter

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
En typisk "bærbar" avfukter.

En luftavfukter, ofte bare kalt avfukter, er et elektrisk apparat som brukes for å redusere luftfuktigheten ved å trekke vann ut fra luften. Senking av luftfuktighet kan gjøres av helse- eller komfortgrunner, eller for å eliminere lukt og vekst av mugg. Avfuktere brukes både i husholdninger, kommersielt og i industrielle applikasjoner. Store avfuktere brukes i kommersielle bygninger som innendørs skøytebaner og svømmebasseng, samt fabrikker og lagringslokaler.[1]

Typer[rediger | rediger kilde]

Det finnes flere typer avfuktere. De to vanligste typene er kondensavfuktere og rotasjonsavfuktere.

Kondensavfukter[rediger | rediger kilde]

Kondensavfuktere fungerer litt på samme måte som et kjøleskap eller en varmepumpe, ved at luften trekkes inn i avfukteren og fryses fast på et kjøleelement. Deretter tines det frosne vannet igjen, og renner enten ut i en beholder som må tømmes med jevne mellomrom, eller direkte ned i et sluk via en slange. En kondensavfukter krever lite tilsyn utover regelmessig tømming av vannbeholderen.

Arbeidstemperaturen til kondensavfuktere er vanligvis en lufttemperatur på 15 °C eller høyere, men noen kondensavfuktere kan også fungere med redusert ytelse ned til 0 °C.[2] Sammenlignet med rotasjonsavfuktere er kondensavfuktere som regel rimeligere i pris (cirka rundt halvparten), og krever ofte mindre omfattende installasjon enn en rotasjonsavfukter.[bør utdypes] En ulempe med kondensavfuktere er at de er avhengig av rette temperaturforhold for å få god virkning.

Kondensavfuktere fungerer mindre godt i lufttemperaturer under 15 °C.

Rotasjonsavfukter[rediger | rediger kilde]

Rotasjonsavfuktere, også kalt absorbsjonsavfuktere, virker ved at det blåses luft gjennom en sentrifuge med kiselgel som absorberer fukten. Fukten blåses deretter gjennom et filter og kommer ut av bygget som vanndamp, og det kreves derfor et ekstra rør ut av bygget. Rotasjonsavfuktere er som regel litt dyrere en kondensavfuktere, men fungerer både i pluss- og minusgrader. Rotasjonsavfuktere har ofte mer avansert styringselektronikk enn kondensavfuktere.

Bruk[rediger | rediger kilde]

Avfuktere kan brukes i rom hvor det er mer fuktighet enn ønskelig, typisk i vaskerom og tørkerom. Avfukteren kan da bidra til at klær tørker raskere,[3] og til at man unngår mugg og andre fuktskader i bygget. Avfuktere kan også brukes på fuktige bad, eller andre rom som er fuktige grunnet dårlig ventilasjon, som for eksempel oppvarmede garasjer om vinteren.[4]

Avfuktere brukes også ofte under kritiske faser av et byggeprosjekt – som innredningsarbeid, isolering og lignende – hvor det er viktig at byggematerialene er tørre.

Avfukting vs. ventilasjon[rediger | rediger kilde]

Ventilering og avfukting kan noen ganger virke mot hverandre. Avfukting kan være en energieffektiv løsning til rom med lite ventilasjon, mens avfukting på et rom med kontinuerlig utskiftning av luft kan få lav virkningsgrad. For mest mulig effektiv avfukting i et teknisk rom hvor det ikke skal oppholde seg mennesker bør det være overtrykk og minimal ventilasjon, for eksempel avstengte ventiler og så tett rom som mulig. Årsaken til dette er at undertrykk eller ventilasjon ofte vil forårsake at det blir tilført fuktig luft, hvilket vil opprettholde luftfuktigheten og gjøre at avfukteren må arbeide mer. I rom hvor det skal oppholde seg mennesker kan det derfor i en del tilfeller være mer hensiktsmessig å øke ventilasjonen for å få ned fuktigheten istedet for bruke en avfukter.

Det er imdlertid noen situasjoner hvor det kan være hensiktsmessig med både ventilasjon og avfukter, for eksempel en dårlig isolert kjeller hvor det skal oppholde seg mennesker. Særlig om sommeren når det er varm (og fuktig) luft ute, vil økt ventilasjon gjøre at varm og fuktig luft treffer kalde vegger inni kjelleren, med påfølgende kondensering og potensiale for fuktskader. Dersom det skal oppholde seg mennesker i et slikt miljø kan det være hensiktsmessig å ha både avfukting og ventilasjon for å få et bedre innemiljø, selv om dette er mindre energieffektivt. Om vinteren er uteluften kald (og tørr), og konflikten mellom ventilasjon og avfukting vil være et mindre problem.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «3». Technical Guidelines of an Ice Rink (PDF). International Ice Hockey Federation. Besøkt 13. februar 2015. 
  2. ^ Nielsen, Per (21. januar 2019). «Kondensavfukter eller rotasjonsavfukter – hva bør du bruke?». Satema. Besøkt 11. september 2021. 
  3. ^ ByggeBolig. «Riktig bruk av avfukter». inspirasjon.byggebolig.no. Besøkt 14. september 2021. 
  4. ^ «Velge avfukter garasje» (norsk). Bedre Inneklima AS. Besøkt 11. september 2021.