Ludvig Vilhelm av Baden-Baden

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Ludvig Vilhelm av Baden-Baden
HGM Ludwig Wilhelm von Baden Baden.jpg
Født8. april 1655[1]
Paris[2], Hôtel de Soissons[3]
Død4. januar 1707[1] (51 år)
Rastatt[4]
Gravlagt Baden-Baden
Ektefelle Sibylle av Sachsen-Lauenburg (16901707)
Far Ferdinand Maximilian av Baden-Baden
Mor Louise av Savoie-Carignan
Barn Ludwig Georg Simpert, Auguste av Baden-Baden, August Georg Simpert, Ludwig Georg Markgraf von Baden-Baden, Albrecht Georg Markgraf von Baden-Baden
Beskjeftigelse Militær
Nasjonalitet Markgrevskapet Baden-Baden
Utmerkelser Ridder av ordenen Det gylne skinn

Ludvig Vilhelm av Baden (født 8. april 1655, død 4. januar 1707) var en markgreve som hersket over Baden i Tyskland og var nestkommanderende av den keiserlige arméen. Han ble også kalt Türkenlouis (Tyrker-Ludvig). Da han døde i 1707 fungerte hans kone, Sibylle av Sachsen-Lauenburg som regent av Baden-Baden.

Familie[rediger | rediger kilde]

Ludvig ble født i Paris og var sønn av prins Ferdinand Maximilian av Baden-Baden arveprinsen av Baden-Baden og hans italienske kone, prinsesse Louise av Savoie. Faren var den eldre sønnen til grev Vilhelm av Baden-Baden, som, da han døde, etterlot Ludvig til å overta som markgreve av Baden og lede den katolske grenen av huset Zähringen.

Onkelen på morssiden var greven av Soissons, far til den kjente general Eugene av Savoie, som Ludvig levde og kjempet i skyggen av, selv om søskenbarnene også var allierte og i tjeneste for Det tysk-romerske riket mot franskmennene.

Militærkarriere[rediger | rediger kilde]

Ludvig ble kalt Türkenlouis eller rikets skjold. Tyrkerne kalte ham den røde kongen fordi han hadde en rød uniformsjakke som gjorde ham særdeles synlig på slagmarken. Han forsvarte Europa mot tyrkerne, slik som Eugene av Savoie. Ludvig var kommandant og i tjeneste for Det tysk-romerske riket. I 1689 ble han øverstkommanderende for keiserarméen i Ungarn, hvor han vant en avgjørende seier mot osmanene i Slankamen i 1691. Ludvig så Osijek som et sted som var særdeles strategisk viktig i krigen mot osmanene. Han ba innstendig om å få fikse bymurene og bygde et nytt fort som ble kalt Tvrđa, og som fulgte prinsippene til Vauban. Kort tid etter ble han sendt for å lede arméen ved Rhinen i niårskrigen.

Han ledet senere keiserarméen i den spanske arvefølgekrigen hvor han erobret Landau i september 1702, men måtte raskt trekke seg tilbake til den andre siden av Rhinen og ble slått av franskmennene under hertugen av Villars i Friedlingen. I 1704 deltok han derimot i det vellykkede tyske felttoget til Marlborough og Eugene av Savoie. Han utmerket seg i slaget ved Schellenberg og beleiret og tok Ingolstadt og Landau, og trakk på den måten de bayerske soldater bort fra det avgjørende slaget ved Blenheim.

Han døde i sitt uferdige slott Schloss Rastatt i 1707. Konen hans regjerte frem til sønnen, Ludvig Georg tok over styret i oktober 1727.

Referanser[rediger | rediger kilde]