Ludvig Karsten

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Ludvig Karsten
Ludvig Karsten Selvportrett 1912.jpg
Selvportrett (1912)
Født8. mai 1876
Christiania, Norge
Død19. oktober 1926 (50 år)
Gravlagt Vår Frelsers gravlund
Søsken Heinrich Karsten, Marie Karsten
Beskjeftigelse Maler
Nasjonalitet Norge
Elev avChristian Krohg, Erik Werenskiold, Eilif Peterssen, Harriet Backer, Eugène Carrière, Henri Matisse
PeriodeNeo-impresjonisme
Kjente verkDet blå kjøkken

Ludvig Peter Karsten (født 8. mai 1876 i Oslo, død 19. oktober 1926 i Paris) var en norsk neo-impresjonistisk maler inspirert av Edvard Munch, Henri Matisse og samtidig fransk maleri. Han deltok først på Høstutstillingen i Kristiania i 1901, og hadde sin første separatutstilling i 1904. Han er representert ved museer i mange skandinaviske byer, og med flere malerier ved Nasjonalgalleriet i Oslo. Karsten var kjent for sin bohemlivsstil og for sitt skiftende temperament.

Privatliv[rediger | rediger kilde]

Karsten vokste opp i et velstående hjem der flere av barna skulle utdanne seg til skapende yrker.[1] Foreldrene var byggmesteren Hans Heinrich Karsten og Ida Susanne Pfützenreuter. Broren Heinrich ble arkitekt, søsteren Titti tekstilkunstner og søsteren Marie virket som både formgiver og interiørarkitekt.[2]

Datteren Alise var født i 1909 og vokste opp på fosterhjem, men flyttet senere til København for å bo med faren og stemoren. I 1913 giftet Karsten seg med den danske billedhuggeren Michaela (Misse) Frederikke Haslund (1886-1943). Ekteskapet ble oppløst i 1917. Han døde i et hotell i Paris i 1926 etter å ha falt ned en bratt trapp.[3]

Karriere[rediger | rediger kilde]

Ludvig Karsten studerte allerede som tenåring ved Tegneskolens kveldsundervisning (1891–95). I 1893 reiste han på studietur til Telemark, der han lagde landskapsskisser og portretter, og traff maleren Halfdan Egedius. Etter å ha tatt eksamen fra videregående skole i 1895, reiste han til Roma, og senere til Firenze og München. I 1896 reiste han til Spania, og bodde en stund i Madrid. Han forlot Spania i 1898, og ble innskrevet i de norske væpnede styrker ved Gardermoen noen måneder. Så reiste han til München, og malte En mann og en kvinne, et bilde som også blir kalt Adam og Eva (nå i Stenersenmuseet). Han besøkte Paris høsten 1900, der han øvde seg på akt etter modell. Han var stadig på reisefot og besøkte Nord-Afrika og Tyrkia. I 1901 var han i Åsgårdstrand og malte To menn og Tre gutter. Begge ble vist første gang på Høstutstillingen i Kristiania i 1901.[4]

Karsten reiste tilbake til Paris og bodde her i flere år. Han lærte av de franske malerne Eugen Carrière (i 1901) og Henri Matisse (i 1910). Han var kjent for sine drikkevaner og for sitt temperament. Etter en krangel med dikteren Nils Collett Vogt var han midlertidig utvist fra kretsen av norske malere i Paris. Han besøkte museet Louvre og parafraserte Riberas maleri som forestiller gravleggelsen av Kristus. Frits Thaulow kjøpte maleriet. Det ble Karstens første viktige salg. Det ble gjensolgt til Nasjonalgalleriet i Oslo i 1909 etter Thaulows død.[5] Karstens første separatutstilling ved Blomqvist i Kristiania i september og oktober 1904 mottok blandet kritikk i avisene.[6] I 1905 besøkte han Edvard Munch ved Åsgårdstrand. Munch lagde et stort portrett av ham. Etter en natt med tung drikking, antagelig på midsommeraften, oppsto en krangel mellom Munch og Karsten.[7] Munch lagde senere en etsning med hans versjon av hendelsen.[8] Han besøkte Son flere ganger fra 1907.

Fra 1910 bodde Karsten mest i København, der han giftet seg i 1913. I 1920 kjøpte han et hus i Skagen, der han malte store landskaper i pointillistisk stil. Han lot seg tiltrekke av det sterke lyset.[3]

Han ble i sin samtid sett som den viktigste etterfølgeren etter Edvard Munch, og den eneste av dem som hadde et selvstendig uttrykk. Christian Krohg karakteriserte i en artikkel fra 1910 Karsten som en av Norges seks førende impresjonister. Det vil også være riktig å karakterisere han som en ledende kolorist.

Karsten er representert ved Nasjonalgalleriet i Oslo med flere malerier, som for eksempel Kristi gravleggelse fra 1904, Vårkveld i Ula fra 1905, Tæring fra 1907, Det blå kjøkken fra 1913, Det røde kjøkken fra 1913 og Flukten fra Egypt fra 1922.[3][9] Han er representert ved Bergen Museum (med Søsken og Batseba), ved Nasjonalmuseet i Stockholm (med maleriet Den lyse og mørke akt), ved Statens Museum for Kunst i København (med Golgata fra 1923), og ved Stenersenmuseet i Oslo (med maleriene Adam og Eva og Gobelin).[3][9] Karsten var også kjent for sine parafraseringer av eldre maleres verker, som for eksempel av 1500-tallsmaleren Jacopo Bassano og 1700-tallsmaleren Jusepe de Ribera, og Rembrandt. Hans siste maleri var et portrett av datteren Elise, malt da hun besøkte ham i Paris i 1926.[10]

Galleri[rediger | rediger kilde]

Et minnedikt[rediger | rediger kilde]

Sitat

Nu falder Høstens Blade, nu fødes under Veer
en ny Olympiade, hvor han ej kæmper mer.

Hans Kunstsind skal dog fejres paa Nordmænds store Vis
og af den danske Digter, som drømte i Paris.

I Norge bor en Rigdom, skønt strengt er dette Land,
der tør de ikke miste den Lyngnist, som gi'r Brand.

De har saa snilde Sønner, de bedre kan forstaa,

men en som Ludvig Karsten, ham vil de huske paa.
Sitat
Sophus Claussen (1865-1931) ved Karstens død i 1926

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Lange, Marit; Messel, Nils (1993). Berg, Knut, red. Norges Malerkunst (norsk). 2. Oslo: Gyldendal. s. 20–27. ISBN 82-05-20587-6. 
  2. ^ Heinrich Karsten i Store norske leksikon
  3. ^ a b c d Messel, Nils. «Ludvig Karsten». I Helle, Knut. Norsk biografisk leksikon (norsk). Oslo: Kunnskapsforlaget. 
  4. ^ Messel 1995: pp. 7–31
  5. ^ Messel 1995: pp. 31–39
  6. ^ Messel 1995: pp. 40–41
  7. ^ Næss, Atle (2004). Munch. En biografi (norsk). Oslo: Gyldendal. s. 302–301. ISBN 82-05-30554-4. 
  8. ^ Messel 1995: pp. 43–46
  9. ^ a b Ludvig Karsten i Store norske leksikon
  10. ^ Messel 1995, p. 197

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Gauguin, Pola. Ludvig Karsten. 1949
  • Krohg, Christian. "De seks". I: Kunst og kultur, 1911. Om: Bernhard Folkestad, Ludvig Karsten, Theodor Laureng, Henrik Lund, Søren Onsager, Anders Castus Svarstad
  • Messel, Nils. Ludvig Karsten. Messel forlag, 1995. ISBN 82-7631-027-3
  • Stenersen, Rolf E. «Nogen ord om Edv. Munch, Ludvig Karsten og Henrik Sørensen». I: Vor Verden, nr 9, 1928
  • Det søte liv: kolorister i nord 1910-1920 Blaafarveværket, 1996. (Utstillingskatalog). ISBN 82-90734-15-8
  • Schwartz, Walter (1952). Skagen i nordisk kunst: fra Michael Ancher til Ludvig Karsten (dansk). C. Andersen. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]