Ludvig Holgersen Rosenkrantz

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Ludvig Holgersen Rosenkrantz
Etter at Ludvig Rosenkrantz 1678 ble opphøyet til friherrestanden som baron av Rosendal, ble hans våpenskjold modifisert, blant annet med en baronkrone

Ludvig Holgersen Rosenkrantz (født 19. april 1628 i Odense, Danmark, død 23. august 1685 i Christiansand var en dansk-norsk adelig og offiser, gjerne kjent som grunnleggeren av baroniet Rosendal i Hardanger.

Liv[rediger | rediger kilde]

Som sønn av Holger Rosenkrantz og Justine Maximiliansdatter van der Lauwick, tilhørte Ludvig en fremtredende dansk adelsslekt, men var selv forgjeldet. Han hadde i ungdommen vært i utlandet for å lære krigskunsten og annet, og ble da senere knyttet til den norske hær. I 1658 ble han utnevnt til krigskommissær Nordenfjells, som innbefattet Vestlandet, med en gasje av 1200 rdl. Samme år var han med på gjenerobringen av Trondhjems len, som falt i svenskenes hender ved freden i Roskilde. Han ble i 1673 utnevnt til generalkrigskommissær, og amtmann over Stavanger Amt. I 1680 ble han utnevnt til ny stiftamtmann for Stavanger stiftamt og det var i hans tid at det i kongebrev av 6. mai 1682 ble endelig bestemt at Stavanger stift heretter skulle hete Christiansand stift og at både stiftamtmannen og biskopen skulle bo i byen.

Ludvig giftet seg i 1658 med Karen Axelsdatter Mowat, datter av Axel Andersen Mowat og Karen Knutsdatter Bildt. Karen var enearving til farens store jordegods, og skal ha vært det rikeste gifte i landet. Som nygift fikk han visstnok straks setegården Hatteberg i Kvinnherad, men de bodde likevel først på Hovland på Tysnes.

Ludvig og Karen fikk barna

Alle de fire sønnene døde barnløse og dermed døde denne norske greina av den danske adelsslekten ut.

Karen døde i Christiania i 1675, og i 1679 giftet han seg med tyske Clara Catharina von Stockhausen, en tidligere kammerjomfru hos dronning Charlotte Amalie. Med henne hadde han ikke barn.

Baroniet Rosendal[rediger | rediger kilde]

Da svigerfaren døde i januar 1661 ble Ludvig en av Norges rikeste menn; i 1676 ble han nevnt som den nest rikeste i Norge. I 1661 begynte han å bygge sitt herresete på Hatteberg, og da det sto ferdig i 1665, hadde det kostet så mye at han måtte selge jordegods for å greie gjelden. Det ble sagt om han at han var en dårlig økonom og stadig i pengeproblemer, selv om han eide stort jordegods og hadde gode embeder.

Slottet og godset var egentlig for små til å kvalifisere til baroni, men i 1678 opphøyet kong Christian V likevel en stor del av godset til friherreskap eller baroni under navnet Baroniet Rosendal. Hatteberg var hovedgård og gårdene Mel og Seim var setegårder, dessuten var det flere underliggende ukedags- og strøgods. Baroniets samlede skyld var på 231 låper, 3 spand og 10 merker smør, lik 579 tønner og 3 kvarter hartkorn. Kongens betingelser var at Baroniet bare skulle gå i arv i mannslinjen og kunne ikke pantsettes eller selges.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

baroniet.no