Lud, sønn av Heli

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Statuer av kong Lud (i midten) og hans sønner i bislaget til kirken St Dunstan-in-the-West i City of London

Lud (walisisk: Lludd map Beli Mawr) var, i henhold til Geoffrey of Monmouths pseudohistoriske verk Historia Regum Britanniae og beslektete middelaldertekster, en påstått konge av Britannia i førromersk tid. Han som grunnla London og ble gravlagt i Ludgate. Geoffrey hevder at han var den eldste sønnen av kong Heli, og etterfulgte sin far på den britiske tronen. Han ble selv etterfulgt av sin bror Cassibelanus.

Det er mulig at Lud kan forbindes med den walisiske mytologiske figuren Lludd Llaw Eraint (tidligere skrevet som Nudd Llaw Eraint), beslektet med irske mytologiske Nuada Airgetlám, en konge av Tuatha Dé Danann, og den brytoniske guden Nodens. Han var imidlertid en adskilt figur i walisisk tradisjon og er vanligvis behandlet som sådan.[1]

I litteraturen[rediger | rediger kilde]

I henhold til Geoffrey var Lud en konge som bygget byer og befestet Trinovantum (London), som han særlig var glad i. Geoffrey har konstruert pseudo-etymologisk forklaring på navnet «London» ved at det er avledet fra «Caer Lud», det vil si «Luds festning». Stedsnavnets egentlige etymologi er dog noe helt annet.[2] Da han døde ble gravlagt i Ludgate, den vestligste porten i Londons bymur. Også her hevdet Geoffrey at Ludgate var oppkalt etter Lud, men den egentlige etymologien er annerledes.[3] Hans to sønner, Androgeus og Tenvantius, var ennå ikke gamle nok, og han ble da etterfulgt av sin bror Cassibelanus.[4]

I de walisiske versjonene av Geoffreys Historia Regum Britanniae, vanligvis referert til kollektivt som Brut y Brenhinedd, er han kalt Lludd fab Beli, således etablerer en forbindelse til den tidlige mytologiske figuren Lludd Llaw Eraint. En uavhengig walisisk prosafortelling, Cyfranc Lludd a Llefelys («Fortellingen om Lludd og Llefelys»), er lagt til en del versjoner av Brut. Den har også blitt bevart uavhengig, og i denne formen ble den inkludert i samlingen kjent som Mabinogion. I henhold til denne fortellingen har Lludd en bror ved navn Llefelys som ble konge av Frankrike mens Lludd var konge av Britannia. I løpet av Lludds styre ble Britannia rammet av tre store pestsykdommer, men var i stand til overkomme dem alle ved hjelp av råd fra sin bror.

Kong Lud i City of London[rediger | rediger kilde]

Som nevnt hevdet Geoffrey at Luds navn var opprinnelsen til Ludgate (kalt for Porth Llydd i Brut y Brenhinedd), en betydelig porthvelving inn til City of London, foruten at Geoffrey hevdet at det var navnet for selv London også. Richard Verstegan avviste dette allerede på 1600-tallet.[5] Den virkelige etymologien for Ludgate er imidlertid fra det angelsaksiske begrepet hlid-geat[3][6][7][8][9] et vanlig angelsaksisk ordsammensetting i betydningen «bakdør» eller «svingport».)[3][6][7][7][9][10].

Forfalne statuer av kong Lud og hans to sønner, som tidligere sto i porten, men ble fjernet derfra på ordre av dronning Elisabeth I og siden plassert i portalen til kirken St Dunstan-in-the-West ved Fleet Street i London. Det er uklart når statuene ble framstilt, kanskje i slutten av 1500-tallet, ettersom Ludgate ble ombygd i 1586.[11][12]

Det var en pub i veikrysset Ludgate Circus som ble kalt for «King Lud»,[13] nå omdøpt til «Leon», men medaljonger av kong Lud kan bli sett på dens taklinjer og over døren.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Bromwich, Rachel, red. (1991): Trioedd Ynys Prydein, Cardiff, oppslag: 'Lludd fab Beli'.
  2. ^ «London», Online Etymology Dictionary
  3. ^ a b c Blackie, Christina (1887): Geographical Etymology: A Dictionary of Place-names Giving Their Derivations, John Murray, s. 88
  4. ^ Geoffrey av Monmouth: Historia Regum Britanniae, 3.20
  5. ^ Verstegan, Richard (1634): A Restitution of Decayed Intelligence in antiquities, s. 136.
  6. ^ a b Kelly, Susan E. (2001): Charters of Abingdon Abbey, Volume 2, utgitt av British Academy ved Oxford University Press, ISBN 0-19-726221-X, 9780197262214, s.623-266
  7. ^ a b c English Place-Name society, Volume 36, The University Press, 1962, s. 205
  8. ^ Middle English Dictionary, University of Michigan Press, 1998, ISBN 0-472-01124-3, s. 972
  9. ^ a b Dent, William Kent (1951): An encyclopaedia of London, s. 402
  10. ^ «Surname Database: Ludgate Last Name Origin». Surnamedb.com.
  11. ^ Hamey, Baldwin (oktober 2012): «King Lud»
  12. ^ «King Lud - St Dunstans - London, Great Britain», Waymarking.com
  13. ^ «Bilde av puben», tidlig på 1900-tallet. Media.timeout.com.
Forgjenger:
 Heli  		Mytisk konge av britene
(ca. 73 f.Kr.–?)
 Etterfølger:
 Cassivellaunus 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Lud,_sønn_av_Heli&oldid=18223491»