Lucius Aemilius Paullus Macedonicus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Lucius Aemilius Paullus Macedonicus
Fødtca. 228 f.Kr.[1]Rediger på Wikidata
Romerriket
Død160 f.Kr.[1]Rediger på Wikidata
Romerriket
BeskjeftigelseRomersk oldtidspolitiker, romersk oldtidsmilitær, arméoffiser Rediger på Wikidata
Embete
EktefellePapiria[2]
FarLucius Aemilius Paullus[3][4]
SøskenAemilia Tertia
Marcus Livius Drusus[5][6]
BarnAemilia
Aemilia
Aemilia
Scipio den yngre[7][4]
Quintus Fabius Maximus Aemilianus[8][4]
NasjonalitetRomerriket

Lucius Aemilius Paulus Macedonicus (født 229 f.Kr., død 160 f.Kr.) var en romersk general og politiker. Hans far var Lucius Aemilius Paullus, konsulen som ble nedkjempet og drept i slaget ved Cannae.[9]

Lucius Aemilius var i sin tid overhode for familien Aemilii Pauli, en gammel patrisierfamilie. Deres innflytelse var stor, spesielt på grunn av deres formue og allianse med Scipionene.

Tilnavnet Macedonicus fikk han fordi han ledet hæren som erobret Makedonia, etter slaget ved Pydna i 168 f.Kr., feiret med en tredagers triumf året etter. Templene i Roma stod åpne, pyntet med kranser og fulle av røkelse, mens vektere forsøkte å holde styr på mengden i gatene. Første dagen ble erobrede skulpturer, malerier og billedstøtter kjørt gjennom byen på 250 vogner. Andre dagen ble makedonske våpen kjørt gjennomo Roma, med hjelmer lagt oppå skjold og rustninger, sverd og spyd arrangert så de klirret når vognene kjørte forbi. Etter vognene fulgte tre tusen mann som dro på utmyntet sølv i 750 kar så store at fire menn måtte til for å bære dem. Deretter fulgte mengder av sølvtøy. Den tredje dagen trasket et opptog av 120 pyntede okser med forgylte horn forbi. Bak dem kom utmyntet gull i 77 store kar og makedonerhoffets servise i sølv og gull, deretter kong Perseus selv, skjelvende og kledd i svart. Romerne ble rørt til tårer over barna hans, to sønner og datteren som nå var slaver, fulgt av sine lærere og tjenestefolk. Deretter en fremvisning av 400 gylne kranser og Aemilius selv i en utsmykket vogn, kledd i purpurkappe og med en laurbærgrein i høyre hånd. Hele hæren bar laurbærgreiner og fulgte etter vognen hans legionsvis, syngende nidviser om fienden og seierssanger til ære for Aemilius.[10]

Erobringen av Makedonia medførte skattefrihet for den romerske befolkningen som fortsatte i 143 år, frem til Hirtius' og Pansas konsulat 43 f.Kr.,[11] en tid som ellers huskes for proskripsjonene under triumviratet Markus Antonius, Lepidus og Octavian som kostet 300 senatorer livet, deriblant Cicero.[12]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Digital Prosopography of the Roman Republic, oppført som L. Aemilius (114) L. f. M. n. Paullus Macedonicus, Digital Prosopography of the Roman Republic ID 1134, besøkt 29. juni 2021[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Papirii[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Digital Prosopography of the Roman Republic, Digital Prosopography of the Roman Republic ID 826, besøkt 10. juni 2021[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b c Digital Prosopography of the Roman Republic, oppført som L. Aemilius (114) L. f. M. n. Paullus Macedonicus, Digital Prosopography of the Roman Republic ID 1134, besøkt 10. juni 2021[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Digital Prosopography of the Roman Republic, Digital Prosopography of the Roman Republic ID 4755, kildekvalitet formodentlig, besøkt 10. juni 2021[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Digital Prosopography of the Roman Republic, oppført som L. Aemilius (114) L. f. M. n. Paullus Macedonicus, kildekvalitet formodentlig, Digital Prosopography of the Roman Republic ID 1134, besøkt 10. juni 2021[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Digital Prosopography of the Roman Republic, Digital Prosopography of the Roman Republic ID 1504, besøkt 10. juni 2021[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Digital Prosopography of the Roman Republic, Digital Prosopography of the Roman Republic ID 1422, besøkt 10. juni 2021[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Lucius Macedonicus, Britannica
  10. ^ Leo Hjortsø: Rom (s. 93), Gads forlag, København 1969
  11. ^ Leo Hjortsø: Rom (s. 92)
  12. ^ Gundersen, Dag; Iddeng, Jon Wikene: «proskribere» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 16. februar 2022 fra [1]