Lucien Lévy-Bruhl

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Lucien Lévy-Bruhl
Født10. apr. 1857[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Paris[5]
Død13. mars 1939[6][7][1][4]Rediger på Wikidata (81 år)
Paris[5]
BeskjeftigelseAntropolog, filosof, skribent, sosiolog, universitetslærer Rediger på Wikidata
Embete
  • President (Institut français de sociologie, 1927–1930) Rediger på Wikidata
Utdannet vedÉcole normale supérieure
Sorbonne
BarnHenri Lévy-Bruhl
NasjonalitetFrankrike
Medlem avAcadémie des sciences morales et politiques
Académie des sciences d'outre-mer
UtmerkelserOffiser av Æreslegionen (1928)[8]
Ridder av Æreslegionen (1906)

Lucien Lévy-Brühl (født 10. april 1857, død 13. mars 1939) var en fransk filosof, sosiolog og antropolog, som bidro til de da nye og vordende fagene sosiologi og etnologi. Hans primære studiefelt var primitiv mentalitet.

Lévy-Brühl var født i Paris. Han studerte filosofi i Poitiers og Amiens før han begynte på Universitetet i Paris for å ta sin doktorgrad i 1884. I 1896 ble han professor i historien til moderne fransk filosofi i Sorbonne. Hans forskningsarbeid begynte i 1890 med en bok om tysk filosofi fra Gottfried Wilhelm von Leibniz, og han utga en bok om den franske filosofen Auguste Comte i 1900. En bok om etikk og moralfilosofi i 1902 markerte begynnelsen på hans antropologiske interesser.

I hans verk Les fonctions mentales dans les sociétés inférieures (Hvordan innfødte tenker, 1910) fremmet Lévy-Brühl to grunnleggende menneskelige tenkemåter, en «primitiv» og en «vestlig». Ifølge Lévy-Brühl skiller ikke det primitive sinn det overnaturlige fra den reelle virkelighet, men benytter isteden «mystisk deltakelse» for å manipulere verden. Det primitive sinn adresserer ikke selvmotsigelser, mens det vestlige sinnelag anvender logikk og spekulativ utprøvelse for å teste de tanker det lanserer. Som mange andre teoretikere i sin tid trodde Lévy-Brühl på en historisk og evolusjonær teleologi (om prosessers hensikt) som førte fra det primitive sinnelag og til det vestlige sinnelag. Han ble kritisert av Edward E. Evans-Pritchard som argumenterte for at det primitive sinn faktisk adressert selvmotsigelser, men på en annen måte. Lévy-Brühls Hvordan innfødte tenker bidrag til antropologien har øvet stor innflytelse på Claude Lévi-Strauss.

Lévy-Brühl annså en absolutt etikk som umulig fordi de ulike kulturene ikke hadde sammenlignbart tenkesystemer. Han etterlyste en vitenskapelig forskning på moralsystemer, også primitive, og ble den første antropologen som adresserte komparativ kognisjon.

Lévy-Brühls begrep om kollektive representasjoner[9] og participation mystique påvirket Carl Gustav Jungs psykologiske teorier.

Verker (utvalg)[rediger | rediger kilde]

  • Les fonctions mentales dans les sociétés inférieures (1910), oversatt til engelsk som How Natives Think (1926)
  • La mentalité primitive (1922), oversatt til engelsk som Primitive Mentality (1923)
  • L'âme primitive (1927), oversatt til engelsk som The "Soul" of the Primitive (1928, redigert på nytt i 1965 med et forord av E.E. Evans-Pritchard)
  • Le surnaturel et la nature dans la mentalité primitive (1931), oversatt til engelsk som Primitives and the Supernatural (1936)
  • La mythologie primitive (Primitive Mythology, 1935)
  • L'expérience mystique et les symboles chez les primitifs (The Mystic Experience and Primitive Symbolism, 1938)
  • Les carnets de Lucien Lévy-Bruhl (Notebooks of Lucien Lévy-Bruhl, utgitt posthumt i 1949)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b annuaire prosopographique: la France savante, oppført som Lucien LÉvy-bruhl, CTHS person-ID 105332, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 36274[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Autorités BnF, BNF-ID 118867779[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id levy-bruhl-lucien[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Леви-Брюль Люсьен, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Lucien Levy-Bruhl, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Lucien-Levy-Bruhl, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Léonore database[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Jung CG, “Les Racines de La Conscience – Études Sur L' Archétype”, Buchet/Chastel, Paris, 1971, s. 14

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikiquote: Lucien Lévy-Brühl – sitater