Lov om adgangen til visse områder

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Lov om adgangen til visse områder
TypeLov
VirkeområdeNorge
MyndighetJustis- og beredskapsdept.
Vedtatt7. mars 1940
I kraft7. mars 1940
Nettsidelovdata.no

Lov om adgangen til visse områder er en norsk lov som gir Justis- og beredskapsdepartementet hjemmel til å forby utlendinger adgang til bestemte områder i Norge.

Etter loven kan departementet forby adgang til visse områder «til vern om norske almene interesser».[1] Departementet gis også hjemmel til å bestemme at adgang til visse områder skal være betinget av særlig tillatelse, men i så fall har norske statsborgere krav på tillatelse hvis de er bosatt innenfor området eller har fast arbeid der.

Overtredelse av forbud som er gitt i medhold av loven kan straffes med bøter eller fengsel inntil tre måneder. Ved flere overtredelser eller gjentagelse eller skjerpende omstendigheter, er straffen bøter eller fengsel inntil ett år.[2] Det gjøres også straffbart å leie ut husrom eller gi natteherberge til noen man vet eller bør forstå oppholder seg på stedet i strid med forbud etter loven.

Utlendinger som overtrer lovens bestemmelser kan dessuten utvises fra Norge i overensstemmelse med utlendingsloven.

Lov om adgangen til visse områder ble vedtatt 7. mars 1940 og trådte i kraft umiddelbart.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]