Louise Danneskiold-Samsøe

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Louise Danneskiold-Samsøe
Louisa Sophie of Danneskjold-Samsøe, duchess of Schleswig-Holstein-Sonderburg-Augustenburg.png
Født22. september 1796
Gisselfeld
Død11. mars 1867 (70 år)
Przemków
Ektefelle Christian August av Augustenborg
Far Christian Conrad Sophus Danneskiold-Samsøe
Mor Henriette Danneskiold-Samsøe
Barn Christian av Slesvig-Holsten-Sønderborg-Augustenborg, Frederik Christian av Slesvig-Holsten-Sønderborg-Augustenborg
Beskjeftigelse Hertuginne
Nasjonalitet Danmark

Louise Danneskiold-Samsøe (født 22. september 1796, død 11. mars 1867) var en dansk adelskvinne, født komtesse, som senere ble hertuginne av Slesvig-Holsten-Sønderborg-Augustenborg.

Hun ble født på det tidligere kloster Gisselfeld som datter av godseier Christian Conrad Sophus Danneskiold-Samsøe (1774–1823) og grunnleggeren av Holmegaard Glasværk,[1] Johanne Henriette Valentine Kaas (1776–1843).[2] Farens slekt, Danneskiold-Samsøe, nedstammet fra kong Christian Vs sønn Christian Gyldenløve.

Planer om ekteskap med en Augustenborger[rediger | rediger kilde]

Vinteren 1816–17 ble hun kjent med den to år yngre hertug Christian August II av Slesvig-Holsten-Sønderborg Augustenborg, sønn av kronprins Frederiks søster Louise Augusta. Parets ekteskapsløfte, som ble inngått ved samme leilighet, ble holdt hemmelig for kronprins Frederik. På forsommeren 1820 vendte Christian August tilbake etter en flerårig utenlandsreise, og her traff paret igjen hverandre. Hertugen reiste deretter til København for å forelegge kongen planene om giftemål,[3] men Frederik, som i mellomtiden var blitt konge, tøvet med tanke på de arvemessige problemer som alltid ville være forbundet med den eldste augustenborgers ekteskap.[4] Han ble særlig irritert på søsteren, Loise Augusta, fordi hun ikke hadde fortalt ham om forlovelsen, men etter litt betenkningstid gav han sitt samtykke til forbindelsen.

Ved forlovelsesfesten på Gisselfeld i august 1820 modellerte billedhuggeren Bertel Thorvaldsen hennes byste.[5] Måneden etter ble paret gift på Gisselfeld den 18. september 1820, tilsynelatende uten at den kongelige familie var representert.[3] Heretter slo de seg ned i SønderjyllandAugustenborg slott og Gråsten, hvor hertughoffet tiltrakk seg kunstnere og forfattere som Oehlenschläger og H.C. Andersen.[6]

Utvisning av landet[rediger | rediger kilde]

Som følge av hertug Christian Augusts fremsatte arvekrav til den danske trone, ble hans gods i 1848 tatt fra ham og paret måtte forlate Augustenborg. I 1852 betalte den danske stat en erstatning på tre millioner riksdaler for godsene mot at hertugen forpliktet seg til å ikke å motsette seg arvefølgen i Danmark. Pengene ble brukt til anskaffelsen av godset Primkenau i Schlesien.[4]

Her døde hertuginnen 11. mars 1867, to år før sin ektemann, og ble begravet samme sted.[7]

Paret hadde flere barn, deriblant sønnen Frederik Christian (1829–1880) som senere førte arvekravet videre.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Bedste Grevinde». Kristeligt Dagblads Forlag (dansk). 23. oktober 2015. Besøkt 9. desember 2018. 
  2. ^ «Christian August | Gyldendal - Den Store Danske». denstoredanske.dk (dansk). Besøkt 9. desember 2018. 
  3. ^ a b «547 (Dansk biografisk Lexikon / III. Bind. Brandt - Clavus)». runeberg.org (dansk). Besøkt 9. desember 2018. 
  4. ^ a b «Christian August | Gyldendal - Den Store Danske». denstoredanske.dk (dansk). Besøkt 9. desember 2018. 
  5. ^ «Louise Danneskiold-Samsøe - Arkivet, Thorvaldsens Museum». arkivet.thorvaldsensmuseum.dk. Besøkt 9. desember 2018. 
  6. ^ «Et digterhjerte slår for Augustenborg». Berlingske.dk (dansk). 7. juli 2003. Besøkt 9. desember 2018. 
  7. ^ «Primkenau». www.royaltyguide.nl. Besøkt 9. desember 2018.