Louis T. McFadden

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Louis T. McFadden
Født25. juli 1876[1][2]Rediger på Wikidata
Troy Township
Død1. okt. 1936[1][2]Rediger på Wikidata (60 år)
New York
BeskjeftigelsePolitiker, journalist, forretningsdrivende Rediger på Wikidata
PartiDet republikanske parti
NasjonalitetUSA
Medlem i Representantenes hus i USA
1915 – 1923
ValgkretsPennsylvanias 14. valgdistrikt
ForgjengerWilliam D.B. Ainey
EtterfølgerWilliam M. Croll
Medlem i Representantenes hus i USA
1923 – 1935
ValgkretsPennsylvanias 15. valgdistrikt
ForgjengerEdgar R. Kiess
EtterfølgerCharles E. Dietrich

Louis Thomas McFadden (født 25. juli 1876 i Granville Center i Granville Township i Pennsylvania, død 1. oktober 1936 i New York) var en amerikansk politiker og bankdirektør.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Louis T. McFadden ble utdannet ved Warner's Commercial College (det senere Elmira Business Institute) in Elmira i delstaten New York)|New York]]. I

Bankdirektør[rediger | rediger kilde]

McFadden begynte yrkeskarrièren i First National Bank i 1892 Canton i Pennsylvania, og gjorde god karrière. I 1916 ble han bankens direktør, noe han var frem til 1925. I 1906 og 1907 var han kasserer i Pennsylvania Bankers' Association, og i perioden 1914–15 hadde han vervet som president for denne.

Politiker[rediger | rediger kilde]

McFadden ble innvalgt i Kongressen i 1915 for Pennsylvania, og ble gjenvalgt åtte ganger. Han tapte valget i 1934 og igjen i 1936. Som kongressrepresentant ledet han en periode komiteen for bankvirksomhet og valuta.

Loven McFadden er mest kjent for er McFadden Act fra 1927. Denne begrenset sterkt kommersielle bankers handlerom, og gjorde det praktisk talt umulig for banker å opprette filialer over delstatsgrensene. Dette var noe ironisk, siden bankene kunne opprette filialer utenlands. Det tok 67 år før regelverket ble forandret og banker kunne operere i flere delstater. McFadden Act gjorde at bankvesenet i USA ble dominert av små lokalbanker.[3]

I desember 1932 forsøkte McFadden å reise riksrettssak mot president Herbert Hoover på bakgrunn av Hoovers økonomiske politikk under depresjonen. Dette var det første formelle forslaget om riksrettssak mot en president siden 1868. Forslaget ble straks forkastet med 361 mot 8 stemmer, og ble derfor en stor politisk tillitserklæring til presidenten.[4]

McFadden var kjent som en av de mer ekstreme antisemitter i amerikansk politikk, og mente at jødene kontrollerte amerikansk økonomi. Han mente at USA måtte «velge mellom Gud og pengevekslerne som har stålet vårt gull og vår valuta».[5] Han var også en sterk kritiker av opprettelsen av sentralbanken Federal Reserve System, og Franklin D. Roosevelts beslutning om å gå bort fra gullstandarden. McFadden så på disse vedtakene som strategier fra jødenes side for å avspise «ikke-jøder med papirpenger slik at jødene kunne ha gullet og 'de ekte pengene'».[6]

McFadden trodde også fullt og fast på ektheten til Sions vises protokoller, og mente jødene jobbet for å avsette regjeringen i USA. Da McFadden var presidentkandidat i 1936 var ett av slagordene «Kristendom istedenfor jødedom».[7] Han sympatiserte også med Hitlers antijødiske teorier, og støttet nasjonalsosialistenes kamp mot det han påsto var en jødisk dominans i media, utdannelsessystemet og økonomien.[8]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Find a Grave, oppført som Louis Thomas McFadden, Find a Grave-ID 6908226, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Social Networks and Archival Context, oppført som Louis Thomas McFadden, SNAC Ark-ID w6b594vx, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Charles R. Geisst (2003). Deals of the Century: Wall Street, Mergers, and the Making of Modern America. John Wiley and Sons. s. 82-84. ISBN 0-471-26397-4. 
  4. ^ «“I Impeach. . . .”». TIME. 26. desember 1932. Arkivert fra originalen 18. november 2007. 
  5. ^ Robert Michael (2005). A Concise History Of American Antisemitism. Lantham: Rowman & Littlefield. s. 180. ISBN 0-7425-4313-7. 
  6. ^ Gulie Ne'eman Arad (2000). America, Its Jews, and the Rise of Nazism. Indianapolis: Indiana University Press. s. 174. ISBN 0-253-33809-3. 
  7. ^ Michael, side 142
  8. ^ Michael, side 187

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]