Louis Charles Antoine Desaix
| Louis Charles Antoine Desaix | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 17. aug. 1768[1][2][3][4] Ayat-sur-Sioule | ||
| Død | 14. juni 1800[1][2][4][5] (31 år) Marengo | ||
| Beskjeftigelse | Offiser, militært personell, militær befalingshavende | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Gravlagt | Store Sankt Bernhard | ||
| Utmerkelser | Navn inngravert på Triumfbuen | ||
Louis Charles Antoine Desaix (født 17. august 1768 i Ayat-sur-Sioule, Auvergne, død 14. juni 1800 i Marengo, Piemonte) var en fransk militær.
Han steg raskt i gradene under den franske revolusjonskrigen, ble general som 26-åring og utmerket seg blant annet under Napoleon Bonapartes egyptiske felttog. Han kom i siste øyeblikk med forsterkninger til slaget ved Marengo, noe som muliggjorde den franske seieren, men ble selv etter slaget en av de falne.
For ikke å forveksles med sin bror, tok han, etter tidens skikk, navnet på familiens eiendom i tillegg til sitt døpenavn og kalte seg Louis Charles Antoine Desaix de Veygoux.
Tidlig karriere[rediger | rediger kilde]
Louis Desaix kom fra en fattig adelsfamilie. Han fikk sin militære utdannelse ved le École militaire de Effiat og som femtenåring gikk han inn i den franske kongelige arméen som underløytnant ved regimentet i Bretagne. Hans hengivenhet gjorde at han ble lagt merke til av general Victor de Broglie, som utnevnte ham til sin adjutant (aide-de-camp). Da Broglie kom i unåde og ble giljotinert under skrekkveldet var hans forbindelse til generalen nær ved å koste ham livet, men han unnslapp og vant med sine fremstående innsatser snart den republikanske ledelsens fortrolighet.
General i Rhen-arméen[rediger | rediger kilde]
Hans militære begavelse viste seg under hans tjenestegjøring i Rhen-armén, og han steg raskt i gradene og gikk fra underløytnant til brigadegeneral på sju måneder.[6]Brigadegeneral ble han etter sin innsats ved Wissembourg 1793, og året etter utnevnte Victor Moreau ham til divisjonsgeneral for hans innsats i felttogene i 1794. Ved felttoget i 1795 fikk han kommando over Jean-Baptiste Jourdans høyre flanke, og under Moreaus invasjon av Bayern året etter hadde han en like betydningsfull kommando. Under retretten som fulgte erkehertug Karls seire ved Amberg og Würzburg hadde Desaix kommando over Moreaus baktropp, og senere holdt han i to måneder den strategisk viktig befestningen ved Kehl mot en overlegen østerriksk styrke.[7] Fremgangen gjorde at han ble omtalt som tidens mest kjente franske generaler, blant navn som Napoleon Bonaparte, Jean-Baptiste Jourdan, Lazare Hoche, François-Séverin Marceau og Jean-Baptiste Kléber. Når våpenhvilen i Leoben 1797 avbrøt krigen reiste Desaix til Italia for å treffe Bonaparte.[8] De to generalene kom bra overens, og Desaix fikk tidlig del i Bonapartes planer om et felttog til Egypt.[7]
Det egyptiske felttoget[rediger | rediger kilde]
Tilfeldig utnevnt som kommandant over Englandsarméen ble Desaix snart av Bonaparte overført til ekspedisjonsstyrken han avsatte til felttoget mot Egypt. Det var Desaix' divisjon som fikk møte hoveddelen av mamelukkenes angrep i slaget ved pyramidene, og hans anseelse vokste ytterligere efter seirene over Murad Bey i Øvre Egypt. Blant fellāhene ble han kalt «den rettferdige sultanen». Da Bonaparte overlot befalet til Kléber og forberedte sin retur til Frankrike var Desaix med i det lille selskapet som ble utnevnt for å følge ham tilbake til Frankrike. Av ulike årsaker drøyde det i flere måneder før han kunde slutte seg til Bonaparte.[8]
Slaget ved Marengo[rediger | rediger kilde]
Felttoget i 1800 nærmet seg sin avgjørende slutt da Desaix meldte seg til tjeneste i Italia. Han fikk kommandoen over en bataljon bestående av to infanteridivisjoner, og sammen med Jean Boudets divisjon mot Rivalta hørte han den 14. juni kanonene ved Marengo. På eget initiativ snudde han om øyeblikkelig og marsjerte tilbake mot Marengo. Halvveis ble han møtt av en budbringer som var sendt for å kalle ham tilbake.[8]. Da Desaix ankom på ettermiddagen hadde franskmennene blitt tvunget tilbake og østerrikerne stod som seierherrer.
En siste, desperat anstrengelse ble gjort. Med et angrep ledet av Desaix kunne slaget til slutt snus til fransk seier, men Desaix stupte, truffet i brystet av en muskettkule.[9]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Strathern, Paul:. Napoleon in Egypt: The Greatest Glory. Random House, London, 2007. ISBN 978-0-224-07681-4
- Martha-Beker, F.: Comte de Mons, Le Général L. C. A. Desaix, Paris.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Louis-Charles-Antoine Desaix de Veygoux, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Louis-Charles-Antoine-Desaix-de-Veygoux, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Base biographique, oppført som Louis Charles Antoine Desaix de Veygoux, BIU Santé person ID 5396[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Roglo, Roglo person ID p=louis;n=des+aix;oc=1, oppført som Louis des Aix[Hentet fra Wikidata]
- ^ GeneaStar, GeneaStar person-ID desaixl[Hentet fra Wikidata]
- ^
Napoleon in Egypt (engelsk). London: Vintage. 2008. s. 21. ISBN 9781844139179 Sjekk
|isbn=-verdien: checksum (hjelp). - ^ a b Strathern, side. 36–37.
- ^ a b c Louis Charles Antoine Desaix i Encyclopædia Britannica
- ^ Strathern, sid. 408.