Lough Derg (Donegal)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Lough Derg (Donegal)
Loch Dearg
Station Island på Lough Derg
LandIrland
GrevskapDonegal
Areal 8,81 km²
UtløpDerg
Posisjon
Kart
Lough Derg (Donegal)
54°21′54″N 7°31′19″V

For den større innsjøen på elven Shannon se Lough Derg

Lough Derg (irsk Loch Dearg, «den røde sjøen»)[1] er en liten innsjø (lough/loch) i grevskapet Donegal i Irland. Den er lokalisert nær grensen til Nord-Irland og ligger omtrent 7 kilometer nord for grenselandsbyen Pettigo. Det er mest kjent for St Patrick's Purgatory («Sankt Patricks Purgatorium»), et pilegrimsmål på øya Station Island i midten av innsjøen.

Innsjøen er omtrent 8,9 km2 i størrelse, men er ganske grunt, noe som gjør innsjøen potensielt farlig under dårlig vær.[2] Den har bestander av gjedde, abbor og ørret for fiske.

Årlig pilegrimsferd[rediger | rediger kilde]

Pilgrims at Lough Derg, ca. 1903.

Den tradisjonelle tredagers pilegrimsreisen følger et tusen år gammelt mønster. Den begynner på en hvilken som helst dag mellom 1. juni og 13. august og varer i tre dager, hvor deltakerne kun kan ha ett måltid hver dag (svart te/kaffe, tørr brød, havrekaker, vann). Ved ankomst til øya fjerner deltakerne fottøy og sokker før de begynner å be med hørebare bønner og går rundt på øya. En 24-timers nattevakt finner så sted den første natten. Den første natten må gjennomføre en vigilie (nattgudstjeneste), holde seg våke hele natten og be kontinuerlig. Vanligvis drar pilegrimer om morgenen den tredje dagen etter å ha sovet den andre natten. De fullfører pilegrimsfasten ved midnatt på avreisedagen.[3] Pilegrimsreisen passer for personer over 15 år. Pilegrimer må være i stand til å gå og knele uten hjelp og være fysisk i stand til å gjennomføre fasten.[4]

Folkeminne[rediger | rediger kilde]

Statue av Patrick som pilegrim, Station Island på Lough Derg i bakgrunnen.
Lough Derg ved Magherabeg.

Ifølge et folkeminne kastet en mann ved navn Conan en gang en orm i innsjøen. Ormen vokste deretter til et stort monster kalt Caoránach som slukte det lokale storfeet. Når et flertall av storfeene i Ulster døde, ga lokalbefolkningen skylden på Conan som deretter rasende angrep dyret og drepte det. Blodet farget steinene røde, og det er her navnet Lough Derg kommer fra.[5]

En annen legende hevder at det var den hellige Patrick som fjernet alle ormer og slanger fra Irland. Sankt Patrick skal ha jaget slangene ut i havet etter at de begynte å angripe ham under en 40-dagers faste han foretok på toppen av en bakke. Det er riktig at Irland, uvanlig i Europa, ikke har slanger. Men det var ikke sankt Patrick som var årsaken, vitenskapen kan slå fast at det var siste istid som gjorde at den irske øya ble for kald for at krypdyr kunne overleve for 10 000 år siden. Etter istiden var det omkringliggende havet som hindret slanger i å kolonisere Irland på nytt.[6][7]

Øyer[rediger | rediger kilde]

Sammen med Station Island er det rundt 30 store og små øyer og holmer i Lough Derg, blant disse:[8]

  • Allingham's Island
  • Ash Island
  • Boat Island
  • Bull's Island
  • Derg Beg Island
  • Derg More Island
  • Friar's Island
  • Goose Lodge
  • Gravelands Islands
  • Illan Philipboy
  • Inishgoosk
  • Kelly's Isles
  • Long Island
  • Saints Island (hvor det er en kirkegård og de begravde ruinene av et kloster)
  • Trough Island

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Loch Dearg / Lough Derg», Placenames Database of Ireland
  2. ^ Pettigo Lakes, National Regional Fisheries Board. Arkivert fra originalen den 19. november 2007
  3. ^ «Threee Day Pilegrimage» (PDF), Loughderg.org. Arkivert fra originalen (PDF) den 14. juni 2015.
  4. ^ «What you need to know as you Plan your Pilgrimage», Loughderg.org. 23. januar 2017.
  5. ^ Richardson, John (1727): The great folly, superstition, and idolatry, of pilgrimages in Ireland; especially of that to St. Patrick's purgatory. Utgave ved Gale ECCOs, 2018. ISBN 978-1385268414; s. 2–3.
  6. ^ Owen, James (16. august 2018): «Snakeless in Ireland: Blame Ice Age, Not St. Patrick», National Geographic
  7. ^ Horowitz, Kate (17. mars 2019): «Why Are There No Snakes in Ireland?», Mental Floss
  8. ^ «Ordnance Survey Ireland: Map Viewer». Arkivert fra originalen 29. august 2012. Besøkt 31. mai 2023. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]