Lou Gehrig

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Lou Gehrig
GehrigCU.jpg
Født19. juni 1903
Manhattan
Død2. juni 1941 (37 år)
Riverdale
Gravlagt Kensico Cemetery
Utdannet ved Columbia University
Beskjeftigelse Baseballspiller
Nasjonalitet USA

Henry Louis «Lou» Gehrig (født Heinrich Ludwig Gehrig 19. juni 1903 i New York i New York, død 2. juni 1941 i Bronx i New York) var en amerikansk baseballspiller som spilte 17 sesonger i Major League Baseball (MLB) fra 1923 til 1939. Gehrig var førstebasemann.

Gehrig, som ble kalt The Iron Horse (Jernhesten), spilte hele sin MLB-karriere på New York Yankees, og han regnes som en av tidenes beste baseballspillere. Han vant World Series seks ganger (1927–1928, 1932 og 1936–1938).

Gehrig måtte avslutte sin karriere i 1939 da han fikk sykdommen amyotrofisk lateralsklerose (ALS). Han døde to år senere på grunn av sykdommen, og i USA har den blitt kjent som «Lou Gehrig's Disease».[1] Da han 4. juli 1939 offentliggjorde sin beslutning om å forlate sporten, ble han hyllet av 61 800 tilskuere på Yankee Stadium. Gehrigs tale ble senere en kjent filmscene i dramafilmen Yankee'enes stolthet (1942), som handler om Gehrigs liv. Gary Cooper spilte Gehrig i filmen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Amyotrophic Lateral Sclerosis (ALS)». Muscular Dystrophy Association (MDA). Archived from the original on 2. april 2015. Besøkt 17. mars 2018. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]