Lorenzen-gruppen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Lorenzen-gruppen var en dansk paramilitær gruppe underordnet HIPO. Den var aktiv fra desember 1944 til mai 1945.

Lorenzen-gruppen er oppkalt etter dens stifter Jørgen Lorenzen, som i 1944 tok tjeneste i det tyske etterretningspolitiet. Her ble han underlagt det danske HIPO-korpset som avdeling 9c.[1] Han fikk en væpnet gruppe under seg med ordre om å bekjempe motstandsbevegelsen.

Gruppen stod for anholdelser av 6–800 mistenkte motstandsfolk. Den benyttet seg ofte av tortur og henrettelser.

Under okkupasjonen ble Lorenzen-gruppen søkt likvidert av den danske motstandsbevegelsen.

Etter den tyske hærens kapitulasjon den 4. mai 1945 flyktet 19 av gruppens medlemmer til et sommerhus i Asserbo. Her ble de oppdaget av danske motstandsgrupper, og det kom til ildkamp. Lorenzen-gruppen var velbevæpnet med «19 Maskinpistoler, 11 alm. Pistoler, 125 Lt. Benzin, uanede Mængder Ammunition samt et meget stort Forraad af Fødevarer.»[2]. Tilfeldigvis var den motstandsgruppe fra Frederiksværk som hadde bygget en hjemmelavet panservogn i nærheten på en annen aksjon. V3-panservognen ble satt inn mot Lorenzen-gruppen, og etter en salve med maskingeværet stoppet all motstand. Etter aksjonen lå restene av gruppen i sommerhuset: to var drept, en var såret i underlivet og hadde begått selvmord, mens fem andre var hardt såret. De overlevende ble arrestert og ført til København.

Ti av gruppens medlemmer ble etter krigen idømt dødsstraff, deriblant lederen Jørgen Lorenzen, som ble henrettet 10. mai 1949 kl. 10. Seks av dødsdommene ble dog redusert til livsvarig fengsel. Det siste av gruppens medlemmer ble løslatt i 1959.

Kun få av Lorenzen-gruppens medlemmer var medlemmer av det danske nazistiske parti Danmarks Nationalsocialistiske Arbejderparti, og ingen av dem utviste noen særlig interesse for politikk. De kom fra alle samfunnslag og utgjorde et representativt utsnitt av den danske befolkningen.[3]

Den kontroversielle journalisten Erik Haaest utgav i 2007 boken Hipofolk, som skulle være den første i en trilogi av bøker om Lorenzen-gruppen. Haaest mottok statsstøtte til utarbeidelsen av første og annet bind i serien. Annet bind om Anna Lund Lorenzen utkom i 2007. Men etter en artikkel i Information 18. juli 2007[4] som avslørte at Haaest i 1970-årene hadde utgitt en avis som inneholdt artikler som sådde tvil om riktigheten av Holocaust og Anne Franks dagbøker, nektet forlaget Documentas, som hadde utgitt de første to bøkene, å utgi den tredje om Jørgen Lorenzen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Danskere i tysk tjeneste
  2. ^ Citat fra modstandsbevægelsens rapport over aktionen, citeret i Søren Ehlers – Panservognsangreb i Asserbo, s. 118 i bogen Hverdag – Modstand – Befrielse – Frederiksborg Amt 1940-45, Frederiksborg Amtsråd 1985.
  3. ^ historie-online.dk anmeldelse af bogen Hipofolk Arkivert 24. september 2015 hos Wayback Machine.
  4. ^ Kunstrådet giver penge til Holocaust-skeptiker

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]