Longview (sang)
| Longview | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Album | Dookie | |||||
| Format | CD | |||||
| Artist, band | Green Day | |||||
| Utgitt | 6. juni 1994 | |||||
| Innspilt | 1993 | |||||
| Sjanger | Punk rock | |||||
| Plateselskap | Reprise, WEA International | |||||
| Komponist(er) | Green Day | |||||
| Låtskriver(e) | Green Day | |||||
| Plass i kronologi | ||||||
| ||||||
«Longview» er den første singelen utgitt av det amerikanske punkrockbandet Green Day på et kommersielt plateselskap, og også den første singelen utgitt fra suksessalbumet Dookie.
Green Day ble i 1995 nominert til Grammy i kategoriene «Best New Artist» og «Best Hard Rock Performance» for sangen.
Bakgrunn for låta[rediger | rediger kilde]
«It's about boredom, and smoking dope.» - Billie Joe Armstrong[1]
Teksten i låta beskriver intens kjedsomhet, og handler om en dag sittende i et hus og gjøre absolutt ikke noe viktig, onanere til det ikke lengre er gøy, ikke ha noen jobb, og heller ikke noe liv. Sangen fanget oppmerksomheten til mange unge samtidig med utilslørt hentydninger til onani.
I 2005 valgte Armstrong å bruke følgende beskrivelse av bakgrunnen for låta i intervju med magasinet Guitar Legends:
«I guess it was just living in the suburbs in a sort of shit town where you can't even pull in a good radio station. I was living in Rodeo, California, about 20 minutes outside of Oakland. There was nothing to do there, and it was a real boring place.»
I 1995 uttalte Mike Dirnt følgende til Rolling Stone om første gang han hørte et utdrag fra sangen Armstrong på den tiden skrev på:
«When Billie gave me a shuffle beat for «Longview», I was frying on acid so hard. I was laying up against the wall with my bass lying on my lap. It just came to me. I said, 'Bill, check this out. Isn't this the wackiest thing you've ever heard?' Later, it took me a long time to be able to play it, but it made sense when I was on Drugs.»
Musikkvideo[rediger | rediger kilde]
Videoen foregår i en dårlig belyst kjellerenhet i et hus i Berkeley, California som bandet brukte å bo i. Bandmedlemmene sa at utseendet var forsettlig «grungy». I videoen er vokalist Billie Joe Armstrong vist sittende i en sofa og ser på TV, før han blir «sinnssyk» og river opp sofaen senere i videoen. Noen minutter før filmingen tok til, hadde Armstrong sittet i den samme sofaen og sett på nyhetene at Kurt Cobain var død.[2]
Dette var Green Days første musikkvideo, og var regissert av Mark Kohr. Musikkvideoen ble senere nominert i 3 kategorier under MTV Video Music Awards 1994 i kategoriene «Best Group Video», «Best Alternative Video» og «Best New Artist».[3]