London Wall

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
London Wall
Basisdata
LandStorbritannia
KommuneCity of London

Kart
London Wall
51°31′03″N 0°05′49″V

Rest av London Wall ved Tower Hill, med statue av Trajan
Rest av bastion fra 1200-tallet ved Barbican

London Wall er Londons gamle bymur, en forsvarsmur opprinnelig anlagt av romerne til forsvar av deres strategisk viktige havn ved Themsen, Londinium. Deler av bymuren er fortsatt synlig flere steder i City of London.

London Wall er også navnet på ei gate i London. Den er en øst-vestgående hovedforbindelse i City mellom Bishopsgate og Aldersgate.

Bymuren[rediger | rediger kilde]

Bymuren hadde flere porter ut mot viktige romerske veger – fra vest mot øst: Ludgate, Newgate, Aldersgate, Cripplegate, Bishopsgate og Aldgate. Moorgate mellom Bishopsgate og Cripplegate ble bygd i middelalderen, og Londons sju porter er blitt et begrep i byens litteratur og tradisjoner. De fleste portene ble revet i andre halvdel av 1700-tallet for å gi plass for økende trafikk, men lever videre i gatenavn – flere av dem viktige gjennomfartsveger den dag i dag.

Ruiner av London Wall kan studeres flere steder i City, blant annet inne i bymuseet Museum of London, ved boligkomplekset Barbican og omkring Tower Hill. Den mest ruvende og lettest tilgjengelige ruinen av London Wall står ved Tower Hill undergrunnsstasjon; her er også reist en statue av den romerske keiseren Trajan.

Muren er bygd i sandstein fra Kent, som ble frakta vannvegen fra Maidstone. Den omslutta et areal på omkring 1.3 km², var 2-3 m brei og omkring 5 m høy. På utsida av muren ble det anlagt en 2 m dyp og 3-5 m brei vollgrav (fossa). Med omkring 60 m mellomrom var muren forsterka med bastioner; den best bevarte av disse står ved Barbican, like ved kirka St Giles-without-Cripplegate.

Muren synes å være anlagt 100- eller 200-tallet. Utbedringer og forsterkning ble foretatt like til slutten av 300-tallet, og London Wall er dermed et av de siste større romerske byggeprosjektene i romersk Britannia. Etter at romerne trakk seg ut i 410, fortsatte imidlertid muren å tjene som et forsvarsverk i over 1000 år. I middelalderen ble muren utbygd med krenelering og flere bastioner. På 1700- og 1800-tallet inntrådte en avgjørende forfallsperiode, dels ved forsømmelse og manglende vedlikehold, dels ved nedrivning. Under den andre verdenskrig var de delene av byen som muren løper gjennom blant de som ble verst ramma av Tysklands blitzkrieg, men mange steder i city var nettopp restene av romernes gamle mur det som raget høyest i ruinhaugene.

Gata[rediger | rediger kilde]

London Wall domineres i dag av ruvende kontorblokker fra siste halvdel av 1900-tallet, etter at den eldre bebyggelsen var blitt fullstendig lagt i grus under Blitzen. Så seint som i 1955 var fortsatt London Wall i ruiner, og ble dette året brukt som location for Michael Andersons filmatisering av George Orwells 1984, med digre plakater med teksten «Big Brother Is Watching You» slått opp på restene av ødelagte bygninger.

Tidlig på 1960-tallet ble London Wall utsett som åsted for et byplanmessig eksperiment, ved bygginga av kontorblokker på podier over gatenivå, forbundet med bruer slik at de danner en bilfri fotgjengersone.

Londons bymuseum (Museum of London) ligger ved rundkjøringa Cross Keys Square ved enden av London Wall.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Chapman, Hugh, Hall, Jenny, & Marsh, Geoffrey (1986): The London Wall Walk London: Museum of London.
  • Ross, Cathy, & Clark, John, red. (2008): London: The Illustrated History. London: Allen Lane.
  • Smith, A. (1970): Dictionary of City of London Street Names. London: David & Charles.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]