Lommekniv

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

En lommekniv er en foldekniv, i sin enkleste form med et knivblad som kan foldes inn i skaftet slik at verktøyet kan tas med i jakke- eller bukselomme eller transporteres på annen måte uten av eggen sløves, skades eller skader.

En svensk lommeknivtype kalles på norsk tønnekniv (av formen på skaftet) eller kneppekniv (av lyden når bladet går i lås). Svensken Johan Engström fikk patent på denne i 1882, men tilsvarende kniv er beskrevet i forbindelse med at Hans Christian Nilson i USA fikk et patent (U.S. Pat. 149.146) i 1874.[1] Også i Norge ble det laget lommekniver på 1800-tallet. Små lommekniver kunne gjerne ha sølvbeslag, være festet til en klokkelenke og bæres i klokkelommen sammen med lommeuret. Et nyttig bruksområde for disse små knivene kunne være noe så enkelt som å skjære av en skrå.

Etterhvert er det utviklet mer avanserte typer, gjerne med to knivblad, i tillegg til andre verktøy foldet inn i skaftet slik at den blir mer anvendelig, men fortsatt tar liten plass og kan oppbevares i en lomme uten fare for at bæreren skal skade seg. Dermed er lommekniven blitt et praktisk multifunksjonsverktøy. De vanligste verktøyene som kan finnes på en moderne lommerkniv, er kniv (ofte stort og lite knivblad), saks, sagblad, boksåpner, flaskeåpner, korketrekker, neglefil og skrutrekker (ofte både flat- og stjernehodetrekker), samt tannpirker og pinsett som løse tilbehør som stikkes inn i skaftet. Det finnes enklere versjoner med f.eks. bare knivblad og flaskeåpner, og større versjoner med ting som lupe, høydemåler, kompass, USB-minnepinne, lykt, penn og lighter.

Sveitsiske lommekniver[rediger | rediger kilde]

Canivetes

Den sveitsiske lommekniven som er masseprodusert og godt kjent i dag ble først laget i 1891 av Karl Elsener på bestilling fra den sveitsiske hær. På flere språk har den et navn som forteller om dette opphavet, som engelsk Swiss Army knife og fransk couteau suisse. De to viktigste produsentene, som fortsatt forsyner den sveitsiske hær med omkring 50 000 kniver i året, er Victorinox og Wenger (som i dag eies av Victorinox). Det finnes også en rekke etterlikninger, de fleste produsert i Kina og normalt av dårligere kvalitet.

Victorinox markedsfører en spesiell kniv som kalles Offiziersmesser (offiserskniv), og det har derfor oppstått en oppfatning av at sveitsiske offiserer får tildelt kniver med røde plastskaft av den typen som det selges mest av til vanlige kjøpere. Dette stemmer ikke; alle får tildelt en kniv med aluminiumsskaft og beholder denne typen gjennom hele sin karriere.

Den største Wenger-kniven som noen gang er laget (2006) heter "Wenger GIANT". Den har hele 85 funksjoner og veier bortimot 1kg (!).

Victorinox' historie[rediger | rediger kilde]

Karl Elsner ble født i Sveits i 1860, som fjerde sønn av en hattemaker. Da han ble gammel nok, dro han til Zug for å utdanne seg til knivsmed. Han reiste også til Frankrike og Tyskland for å lære seg alt om hvordan man lager kniver. Karl dro tilbake til Sveits og åpnet sin første smie i 1884. Knivene ble solgt i hattebutikk til hans mor, Victoria. Sju år senere dannet Karl det sveitsiske forbundet for knivsmeder, som samlet 37 andre håndverkere. I oktober 1891 fikk Karl sin første ordre fra den sveitsiske arméen, og i 1897 fikk han patent på den såkalte "Offiserskniven".

Da hans mor Victoria døde, endret Karl navnet på firmaet til Victoria for å hedre sin mor. Han fornyet også firmaets varemerke med hærens hvite kors. Firmaet vokste og i 1921 var det rustfrie stålet et faktum. For å tydeliggjøre kvalitetsforbedringen, innlemmet Karl Elsner ordet "inox" (rustfritt) i navnet. Derav navnet Victorinox.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]