Lokk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Deltaker i lur- og lokkestevne i Alvdal i Hedmark sommeren 1953.

Lokk er et rop brukt for å kalle på husdyr. Man skiller gjerne mellom kulokk, geitelokk og så videre, etter hvilket dyr lokken retter seg mot. Lokk er et typisk eksempel på funksjonsdominert sang.

Lokken kan være en avansert musikalsk vokalsjanger, men dette er ikke et nødvendig kjennetegn på lokken. Det er to vilkår for at lokken skal fungere: at dyra er preget på stemmen til budeia og at ropet bærer langt. Det finnes også tradisjonelle rop for å lokke på sau («sibba sibba…»), katt («psspss…») og høner («tippa tippa tippa…»), men fordi disse er lite melodisk utformet kalles de sjelden lokk, selv om funksjonen er den samme.

I tradisjonen finnes det også såkalte huldrelokker, melodisk velformet sang som en gang skal ha vært sunget av en hulder. Huldrelokkene er ofte en del av et sagn. I motsetning til de praktiske lokkeropene har huldrelokkene en fast tekst, ofte en rekke fantasifulle navn, som huldra bruker på kyrne sine.

Lokkerop som er tilpasset bruk fra scene, kalles gjerne kvasilokk eller pseudolokk.

Se også[rediger | rediger kilde]

  • Laling, også kalt hjaling, hauking, huving, kauking og gukko, en form for signalsang eller -rop

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]