Loketretten
Loketretten (norrønt Lokasenna) er et av diktene i Den eldre Edda, og forteller om en krangel mellom Loke og æsene (de norrøne gudene) hvor Loke skjeller ut gudene på det groveste. Diktet inspirerte blant annet August Strindberg til diktet Lokes smädelser.
Diktet beskriver et drikkegilde hos Æge på havets bunn og hos Æge er det fred og her kunne ingen legge hånd på en annen. Æges gull og rikdom blir beskrevet så stor og veldig at den lyste opp hele ølhallen. Loke, som ikke var buden, dukker opp ved gildet og steller til bråk, dreper Æges tjener og kommer med usømmelige anklager og ærekrenkelser mot gudene i tur og orden. Diktet er oppbygd som en dialog hvor Loke har annen hver replikk med den gud eller gudinne som han henvender seg til. Mange av Lokes anklager handler om feighet, hor, utroskap og andre fornærmelser. Odin anklages blant annet å gi seieren til den dårlige parten i et slag, Frigg anklages for å ha gått til sengs med Odins brødre, og Frøya for å ha hatt seksuelle forhold til samtlige, inkludert sin egen bror Frøy. Gudene forsøker å roe ned Loke og til sist truer Tor å slå Loke i hjel med hammeren. Loke tar da til flukten.
Mange av fortellingene om Loke i norrøn mytologi er muntre eventyr, og den alvorlige tonen og gudenes vrangside som kommer fram i dette diktet kan tolkes som begynnelsen på slutten, et av tegnene på at Ragnarok nærmer seg. I henhold til språk, versemål og komposisjon er Loketretten et norrønt mesterverk.[1] Alderen på diktet er vanskeligere å bedømme, og det er spekulert på om det er skrevet opp mot kristen tid, blant annet fordi gudene omtales så spottende.
For filologer og forskere har diktet stor interesse. Blant annet omtales Skades «ve og vanger», et uttrykk som er tolket som at Skade hadde egne kultsteder.
Loke anklaget særlig Odin for å være seksuell usømmelig og å drive med seid. I det ytre ikke en alvorlig anklage, men seiding innebærer å drive rituelle sjelereiser i ekstatisk tilstand i kvinneskikkelse:
|
«En þik síða kóðo |
Blant de beskrivelser som kommer fram her er blant «å sige i avmakt», en hentydning om rituell ekstase. «Å slå på vett» kan være en hentydning til å slå på tromme, en hentydning til volvens rekvisitt, antagelig tilsvarende den samiske noaidiens bruk av tromme. I tillegg anklager Loke sin fosterbror Odin for å ha omskapt seg til kvinne i hva som antagelig er volvens seidseanse, i henhold til Gro Steinsland.[3] Odin har således overtrådt det norrøne samfunnets strenge kjønnsrolletenkning, og ordet «ussel» kunne ha vært umandighet da dekker det norrøne begrepet argr (adjektiv av argi), noe som betegner den forbudte kvinnelige rollen i et homoseksuelt forhold mellom menn. Det var det verste formen for nid eller skjellsord i norrøn tid ved at man knyttet større vanære til å være den kvinnelige part enn den aktive (mannlige) part i et homofilt forhold. I Lokes beskyldning er ergi knyttet til Odins seid og må bety «kvinne» i alminnelighet, men har likevel, som anklage, de nevnte assosiasjoner.[4]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Steinsland: Norrøn religion : Myter, riter, samfunn. Oslo 2005. Side 233
- ^ Steinsland: Norrøn religion : Myter, riter, samfunn. Oslo 2005. Side 186
- ^ Steinsland: Norrøn religion : Myter, riter, samfunn. Oslo 2005. Side 187
- ^ Solli, Brit: Seid. Myter, sjamanisme og kjønn i vikingenes tid. Pax Forlag, Oslo 2002, side 140.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Lokasenna, manuskriptets unormaliserte tekst etter Sophus Bugge
- Wikisource har originalverk knyttet til Loketretten, i Erik Brates svenske oversettelse fra 1913, finnes også på andre språk
- * Lokasenna, engelsk oversettelse og kommentar ved Henry A. Bellows