Lokendra Bahadur Chand

Lokendra Bahadur Chand
Født	15. feb. 1940 (84 år); Baitadi distrikt
Beskjeftigelse	Politiker, jurist
Embete	Nepals statsminister (1983–1986); Nepals statsminister (1990–1990); Nepals statsminister (1997–1997); Nepals statsminister (2002–2003) ;
Parti	Rastriya Prajatantra Party
Nasjonalitet	Nepal
	Lokendra Bahadur Chand på Commons

Lokendra Bahadur Chand (født 15. februar 1940 i Baitadi-distriktet i Nepals fjernvestlige region) er en monarkistisk høyrepolitiker og leder av Rastriya Prajatantra Party (RPP, Det Demokratiske Folkepartiet) i Nepal.

Han har vært statsminister 4 ganger:

Fra 12. juli 1983 til 21. mars 1986.
Fra 6. april 1990 til 19. april 1990.
Fra 12. mars 1997 til 7. oktober 1997.
Fra 11. oktober 2002 til 5. juni 2003.

Chand under Panchayat-systemet[rediger | rediger kilde]

Han blei politisk aktiv på begynnelsen av 1960-tallet under det såkalte Panchayat-demokratiet (som egentlig var ei form for kongelig diktatur).

Under det store demokratiopprøret i 1990 (kjent som Jana Andolan) trodde kong Birendra at han skulle kunne fortsette å regjere ved å skifte monarkistiske statsministre, og satte inn Chand. Men Chand innså at det var umulig å stå imot det demokratiske oppsvinget og gikk av etter mindre enn to uker.

Han kan beskrives som den politikeren som avslutta Panchayat-systemet i Nepal – han som slukka lyset og lukka døra.

RPP stiftes - og splittes[rediger | rediger kilde]

Etter demokratiseringa stifta han, sammen med en annen kjent Panchayat-politiker, Surya Bahadur Thapa, det nye høyremonarkistiske partiet RPP. Straks etter stiftelsen sprakk partiet i to, og stilte til parlamentsvalget i 1991 som to personlige partier bak hver sin dominerende leder: RPP (Chand) og RPP (Thapa).

Resultatet blei katastrofevalg og politisk ørkenvandring de neste tre åra. Det var venta at RPP skulle gjøre det bra i de tilbakeliggende distriktene vest i landet. Men Chands fløy fikk 3 representanter, Thapas 1. RPP blei isolert av de andre partiene på grunn av ledernes fortid under diktaturet.

Etter dette forente de to partiene seg i 1992 med Thapa som partileder og Chand som parlamentarisk leder.

Under parlamentarismen 1994 til 2002[rediger | rediger kilde]

Ved valget i 1994 fikk det forente partiet nesten 20% og 20 representanter.

I de 4 åra som fulgte, delte alle Nepals tre største partier seg i to stridende fraksjoner, altså tilsammen 6 stridende fløyer. De intrigerte mot hverandre og skapte evig parlamentarisk ustabilitet med stadig nye koalisjoner.

Fordelen for RPP var at den politiske invitasjonen blei brutt – det kom stadige invitasjoner til allianser fra alle sider, inklusive ytterste venstrefløy i det store, moderate kommunistpartiet som er kjent som UML.

RPP blei med i ei rekke regjeringer, og både Chand og Thapa blei statsministre.

Problemet var at RPP også splitta seg i to fløyer, som oppførte seg som ulike partier med den andre fløya som hovedfiende. Når Chand var i regjering støtta Thapa de som forsøkte å styrte regjeringa, og omvendt.

Ved valget i 1999 beherska Thapas fløy RPP, som fikk 11 representanter. Chands parti RPP (Chand) lei et sviende nederlag og blei ikke representert.

Etter Gyanendras første kupp oktober 2002[rediger | rediger kilde]

Da kong Gyanendra sparka den siste parlamentariske regjeringa i oktober 2002, begynte han, som hans bestefar kong Tribhuvan og hans far kong Mahendra, å regjere ved å innsette svake statsministre uten folkelig og parlamentarisk støtte.

Chand var den første statsministeren kongen valgte. Han fikk til en våpenhvile med opprørerne i NKP (Maobadi) og innleda forhandlinger, men fikk som sin forgjenger Sher Bahadur Deuba oppleve at hverken kongen eller hæren ville godta de resultatene han kunne oppnå. Etter mindre enn et år var han politisk oppbrukt, og blei kasta tilside av kongen til fordel for sin rival Thapa.

Etter statskuppet februar 2005[rediger | rediger kilde]

Etter kong Gyanendas statskupp 1. februar 2005 ble det stille om Lokendra Bahadur Chand.

Chand blei satt i husarrest sammen med flere andre partiledere etter kuppet, men frigitt 8. februar. 27. oktober blei hans sønn, Arund Chand, direktør for Basuling Shugar Mills (Basuling Sukkermøller) kidnappet i Kaliali av maoistopprørere. De krevde at sukkermølla skulle betale det den skylte til lokale sukkerørsdyrkere. 8. november blei Arund løslatt, etter at han godtok å betale bøndene 31.1 millioner rupier han skylte og gjenåpne fabrikken som nylig var stengt.

Chands rival Surya Bahadur Thapa erklærte i mars at han hadde stifta et nytt parti, Rashtriya Janashakti Party, og ser ut til å endelig ha brutt formelt med RPP.

En yngre, ekstremistisk RPP-politiker, Khamal Thapa, som var kjent som en brutal innenriksminister i Gyanendras diktatoriske regjering, innsatte seg sjøl som president i et nytt RPP (Khamal Thapa) (som i pressa noen ganger skaper forvirring når det blir omtalt som RPP (Thapa)).

Se også[rediger | rediger kilde]