Lodovico Grossi da Viadana

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Lodovico Grossi da Viadana
Født 1560
Viadana
Død 2. mai 1627
Gualtieri
Yrke Komponist, musikkforsker, musikkteoretiker

Lodovico Grossi da Viadana (også Lodovico Viadana, dåpsnavn Lodovico Grossi; født rundt 1560 i Viadana ved Parma; død 2. mai 1627 i Gualtieri), var en italiensk komponist fra overgangstiden mellom renessanse- og barokkmusikk.

Liv[rediger | rediger kilde]

Viadana kan ha vært elev av Costanzo Porta.

I 1594 fikk Viadana posten som korleder ved katedralen i Mantova. I 1597 reiste han til Roma, og tilbake i Mantova ble han i 1602 korleder ved San Lucca. Deretter hadde Viadana samme post i ulike norditalienske byer, som Concordia ved Venezia og i Fano.

Viadana var medlem av fransiskanerordenen og fra 1614 til 1617 virket han for sin orden i provinsen Bologna; ved siden av Mantova også i Ferrara og Piacenza. Rundt 1623 trakk han seg tilbake til klosteret Santa Andrea i Busseto.

Verk[rediger | rediger kilde]

Viadanas var en svært produktiv komponist, og verkene hans er bevart i større grad enn vanlig for komponister fra hans tid. Han skrev for det meste kirkemusikk: messer, litanier, klagesanger og salmer. Unntakene er to bøker med tre og firstemmige canzonetter fra 1590 og 1594, og et enkelt trykk med instrumentalmusikk, Sinfonie musicali (1610).

Til Viadanas beste stykker hører Salmi a 4 cori op. 27. Verket er komponert i en konsertant stil som kontrasterer fem solostemmer, et trestemmig kor og ulike instrumenter (3 orgler, chitarrone, strykere, fagotter og trompeter. I verket Cento concerti con il basso continuo – Concerti a una voce con l'organo, op. 12, ble Viadana den første betydelige komponist som tok i bruk den nyutviklede generalbassbesifringen.

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]