Hopp til innhold

Lodewijk-Jozef Delebecque

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Lodewijk-Jozef Delebecque
Født7. des. 1798Rediger på Wikidata
Ieper
Warneton[1]
Død2. okt. 1864[1]Rediger på Wikidata (65 år)
Gent[1]
BeskjeftigelseTeolog, katolsk prest (1822–), katolsk biskop (1838–) Rediger på Wikidata
Embete
  • Roman Catholic Bishop of Gand (1838–)
  • biskop Rediger på Wikidata
NasjonalitetBelgia
GravlagtSint-Baafskathedraal
Lodewijk-Jozef Delebecque på Commons
Louis Joseph Delbecque - biskop av Gent (1838-1864), Belgia.

Lodewijk-Jozef Delebecque (født 7. desember 1798 i Warneton i departementet Lys i Den første franske republikk; død 2. oktober 1864 i Gent i Belgia)[2] var katolsk biskop av Gent. Han var sterkt engasjert i utviklingen av katolske skoler på alle nivåer. Den 10. januar 1842 mottok han tittelen greve fra pave Gregor XVI. Den 18. juli 1842 ble denne tittelen på unntaks vis bekreftet av kong Leopold I.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Prest

[rediger | rediger kilde]

Han studerte ved presteseminaret i Gent og ble ordinert til prest i Mechelen i 1822. I 1825 ble han utnevnt til professor ved Høyskolen i Ieper og var også studentkapellan der. Han ble deretter rektor ved presteseminaret i Brugge i 1833. Han sluttet der i 1833 for å tiltre en stilling som sekretær for msgr Franciscus Renatus Boussen, apostolisk administrator for Vest-Flandern (og fra 1834 biskop av det rekonstituerte bispedømme Brugge).[2]

Biskop av Gent

[rediger | rediger kilde]

Han ble utnevnt til den 21. biskop av Gent etter at hans forgjenger, biskop Jan-Frans van de Velde, døde den 13. september 1838. Han ble ordinert til biskop av erkebiskopen av Mechelen, kardinal Engelbert Sterckx, den 4. november samme år. Hans medkonsekrerende var biskopen av Liège, Cornelis Richard Anton van Bommel, og biskopen av Brugge, Franciscus-Renatus Boussen.

Den 21. desember 1838 forbød han presteskapet i sitt bispedømme enhver involvering i tidsskrifter som spredte Lamennais' demokratiske ideer. Dette antas å ha hatt en innvirkning på resultatet av valgene i Belgia i 1839.[2]

Blant andre tiltak som ble tatt var opprettelsen av et synodalt råd for geistlige utnevnelser, utarbeidelsen av nye statutter for bispedømmets presteskap og for domkapitlet, oppmuntringen til etableringen av søndagsskoler og utgivelsen av en ny edisjon av propriene ved feiringen av fester og minnedager for bispedømmets helgener. I 1839 grunnla han en normalskole i Sint-Niklaas for å utdanne grunnskolelærere, og mellom 1839 og 1862 grunnla han bispedømmelige ungdomsskoler i åtte byer i Øst-Flandern.[2]

I løpet av sin tjenestetid godkjente han fellesskapet St. Jerome Emiliani-brødrene, en kongregasjon av biskoppelig rett, i 1839.

Den 13. januar 1844 innviet han i Gent jesuittkirken i Posteernestraat, og den 31. august 1845 det nye bispepalasset i Gent. Den 1. september 1853 la han ned grunnsteinen til Sint-Annakerk, og den 24. november samme år innviet han klosteret til Kongregasjonen av de apostoliske St. Josefsøøstrene i Wetteren.

I 1864 sendte han Henry Gabriels, etter anmodning fra kardinal John McCloskey (erkebiskop av New York), til USA for å undervise ved St. Josephs seminar i Troy i delstaten New York.

Han ble involvert i forsøk på å reformere filosofiundervisningen ved Det katolske universitet i Leuven. I september 1856 forårsaket han bestyrtelse med et hyrdebrev hvori han frarådet foreldre å sende barna sine til Universitetet i Gent, gitt dets ikke-katolske akademiske klima, og advarte mot den sekulære ethos på noen videregående skoler. Kontroversen som dette førte til, antas å ha hjulpet Det liberale parti til seier i valget i 1857.[2]

Han sendte inn sin avskjedssøknad i 1858, men ble overbevist om å forbli i sin stilling.

Han støttet den pavelige promulgasjon av dogmet om Maria ubesmittede unnfangelse i 1854.

I 1859 gjeninnførte han Peterspenningen i sitt bispedømme. Han oppmuntret også til lekmannsapostolater for syke og fattige, samt til instruksjon i den katolske lære, og var aktiv i å lindre matmangel under potetpesten i 1846–1848.[2]

Delebecque eide en sommerresidens i Astene, som ble revet i 1863, men den tilhørende plassen «Patershof» eksisterer fortsatt.

Død

[rediger | rediger kilde]

Han utøvde sitt bispeembete frem til sin død den 2. oktober 1864.

Episkopalgenealogi

[rediger | rediger kilde]

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c ODIS, ODIS ID PS_9145[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c d e f A. Simon, "Delebecque, Louis-Joseph", i Biographie Nationale de Belgique, vol. 30 (Brussels, 1958), 323-327.
  3. ^ catholic-hierarchy.org deleb, lest 10. juni 2025
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Lodewijk-Jozef_Delebecque&oldid=25192360»