Lochlann av Galloway

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Lochlann av Galloway (død 12. desember 1200), som også brukte det franske navnet Roland, var sønn og etterfølger av Uchtred av Galloway som lord av østlige Galloway i Skottland.

Etter at hans onkel Gilla Brigte av Galloway døde i 1185 dro Lochlann ut for overta de landområdene som tilhørte onkelens arvinger. For å nå dette målet måtte han beseire de menn som ville utfordre hans autoritet i navnet til Gilla Brigtes arvinger. Lochlann synes å ha maktet dette, og beseire motstanderne som var ledet av hærførere som kalte seg Gilla Pátraic og Henric Cennédig, men motstanden fortsatte representert av en uforsonlig kriger ved navn Gilla Coluim av Galloway.

Lochlanns mål vekket vreden til langt mer betydningsfulle politiske figurer enn de som er nevnt overfor. Kong Henrik II av England ble rasende. Noen få år før Gilla Brigte døde hadde den engelske kongen tatt Lochlanns sønn og etterfølger Donnchad som gissel. Den engelske kongen var således velynder og beskytter av de menn som Lchlann forsøkte å gjøre arveløse. Da kong Vilhelm I av Skottland ble gitt ordre om å besøke kong Henrik i sørlige England fikk skottekongen klar beskjed om at Lochlann måtte bli stoppet. Problemet var at skottekongen og Lochlann var venner, og til slutt ble kong Henrik selv nødt til å sende en hæravdeling til Carlisle og truet med å invadere om ikke Lochlann underkastet seg hans dom. Lochlann ble nødtvungen til å gjøre så. Det ble gjort kjent at Lochlann fikk beholde det meste av Galloway og Donnchad fikk det nye mormaerdomet Carrick som erstatning.

Mer enn tidligere lorder av Galloway var Lochlann lojal og en vasall til kongen av Skottland. Grunnen var at han fikk beholde sine landområder på grunn av kong Vilhelms positive støtte. Hvor hans bestefar, Fergus av Galloway, hadde titulert seg selv som konge av Galloway, tok Lochlann tittelen Skottenes konges konstabel (Constable of the King of Scots eller Lord High Constable).

Lochlann hadde ledet Vilhelms armer nord inn i Moireabh mot tronpretendenten Domnall Bán mac Uilleim som krevde den skotske tronen som en sønnsønn av kong Donnchad II (Duncan II av Skottland). Lochlann beseiret ham i 1187 i slaget ved Mam Garvia, et ukjent sted, men som sannsynligvis lå i nærheten av Dingwall på det skotske høylandet.

I motsetning til sin onkel Gilla Brigte ønsket Lochlann franske og engelske kolonister velkommen til sine østlige landområder. I dette fulgte han sin overherre kong Vilhelm I av Skottland. Av alle lordene av Galloway var Lochlann den som ble minst nevnt i de gæliske annaler, noe som skotske historikere ser på som et tegn på at han hadde mistet kontakt med sin bakgrunn, den gæliske kulturbakgrunnen ved Irskesjøen.

I 1200 var han i selskap med kong Vilhelm i England for å gi hyllest til den nye konge, kong Johan av England. Lochlann benyttet anledningen til å kreve juridiske krav i Northampton for eiendommer på vegne av sin hustru, Helen de Morville. Det var her han møtte sin død og ble gravlagt. En annen kilde nevner derimot at han dør i Wigtownshire i Galloway. Da det ikke finnes informasjon om når han ble født er det uklart hvor gammel han ble.

Navnet Lochlann kommer fra loch = fjord og lann = land, og var det gælisk navn for nordmenn, de fra ‘landet med fjordene’, og ble gitt til norrøne bosettere tidlig på middelalderen i spesielt Irland, Man og Galloway, før det ble et populært i egen rett.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Oram, Richard, The Lordship of Galloway, (Edinburgh, 2000)