Llandrindod Wells
| Llandrindod Wells | |||
|---|---|---|---|
| Llandrindod | |||
 Matbutikk i Llandrindod Wells. | |||
| Land |  Storbritannia | ||
| Konst. land |  Wales | ||
| Hovedområde: | Powys | ||
| Trad. grevskap: | Radnorshire | ||
| Bevart grevskap: | Powys | ||
| Status | By (town) | ||
| Postnummer | LD1 | ||
| Retningsnummer | 01597 | ||
| Befolkning | 6 602 (2021[1]) | ||
 Llandrindod Wells 52°14′37″N 3°23′08″V | |||
Llandrindod Wells (walisisk: Llandrindod, «Treenighetssognet») er en by og et samfunn i Powys, Wales.[2] Den fungerer som sete for Powys County Council, og er derfor det administrative sentrum av Powys. Byen lå historisk sett i Radnorshire.
Den ble grunnlagt som et spa- og kursted på 1800-tallet,[2] noe som er årsaken til «wells» («brønner = kilder»') i navnet. Llandrindod Wells er den femte største byen i Powys. Byen hadde hadde i henhold til folketellingen i 2021 en befolkning på 6602 innbyggere.[1]
Av severdigheter har byen et bymuseum, en grotte og Den nasjonale sykkelutstilling. Det arkeologiske området ved Castell Collen, med funn fra romersk tid, ligger like ved.
Historie
[rediger | rediger kilde].jpg)
Midt på 1700-tallet tiltrakk de lokale kildevannets «helbredende egenskaper» besøkende til området, noe som førte til en økonomisk oppsving med byggingen av et «praktfullt» hotell på Llandrindod Hall. Kildenes medisinske egenskaper ble først beskrevet i detalj i 1754 av den selverklærte legen Diederich Wessel Linden.[3][4]
Den mest berømte av kildene var Cwmygof-kilden, i den steinete dalen til Dolysgallog Farm.[5][6] Gården ble et pensjonat på 1820-tallet for å imøtekomme det økende antallet besøkende. Senere ble landområdet som skulle bli «Rock Park» avsatt til trening og rekreasjon.[7]
En periode med relativ nedgang på slutten av 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet ble snudd med byggingen av jernbanelinjen med det imøtekommende navnet Heart of Wales, som gjorde Llandrindod tilgjengelig fra sørlige Wales, Midlands og nordvestlige England. Inngjerdingen av allmenningen i 1862 muliggjorde utvidelse av byen med bygging av nye gater, hoteller, butikker og hus.[8]
I løpet av «sesongen» mellom mai og midten av september ville besøkende benytte seg av vannet i pumperommene på Rock Park og Pump House Hotel, underholdt av orkestre. Hoteller, pensjonater og butikker – herunder Central Wales Emporium på hjørnet av Temple Street og Station Crescent – sørget for de besøkende. Tidlig på 1870-tallet ble en dekorativ innsjø dannet ved drenering av myrlandskap nær Pump House Hotel (på stedet der kommunekontoret ligger i dag), og i 1893 ble en 9-hulls golfbane åpnet på allmenningen ved siden av innsjøen (senere erstattet av den nåværende 18-hullsbanen i åsene ovenfor). Hesteveddeløp (og senere flyoppvisninger) ble holdt på Rock Ddole-engen ved siden av elven.[9]
I 1893 fikk erkediakon Henry de Winton, som hadde ansvaret for området på den tiden, fjernet taket på Llandrindod gamle kirke[10] og Cefnllys kirke.[11] Hensikten var å tvinge menighetene til isteden å gå i den nye kirken i sentrum av byen. Begge kirkene ble senere restaurert i 1895 etter protester.[12]
Llandrindod var stedet for valget av den første erkebiskopen av Wales i 1920, som fant sted i Old Parish Church.[13] Valg for hver erkebiskop har siden fortsatt blitt holdt i Llandrindod, nå i Holy Trinity Church i sentrum.[14] I 1907 ble en katolsk kirke grunnlagt i byen, Our Lady of Ransom og Holy Souls Church.[15]
Byen har opprettholdt en viktig profil i motorsportens verden. Bortsett fra to av de mest symbolske nyere bygningene, Tom Nortons Automobile Palace og Pritchards Garage, fungerte den som base for mange internasjonale motorsykkelarrangementer, som den internasjonale seksdagersrittet International Sixdays Enduro (ISDT), som startet i 1933 og det siste besøket fant sted i 1961, og som ofte trakk tusenvis av folkemengder for å se på.[16]
Byens oppsving fortsatte fram til første verdenskrig, da soldater på treningskurs ble innkvartert på hoteller og pensjonater, og i tillegg ble flyktninger og sårede soldater ble også innkvartert i byen. Den store depresjonen på slutten av 1920-tallet og 1930-tallet førte til at mange hoteller og pensjonater ble omgjort til private hjem og leiligheter. Under andre verdenskrig ble byen igjen brukt til militærsykehus og innkvarteringer, etterfulgt av en nedgang i etterkrigsårene.[17] «Beeching-øksen» (en rekke rutestenginger og endringer som en del av omstruktureringen av det nasjonaliserte jernbanesystemet) resulterte i nedleggelsen av Mid-Wales-linjen på midten av 1960-tallet, og med den Llandrindods forbindelse fra nærliggende Builth Wells direkte til Cardiff og til Nord- og Vest-Wales. Byen har fortsatt forbindelser til Swansea og Shrewsbury fra Llandrindod jernbanestasjon på Heart of Wales-linjen.[18]
Før 1974 huset byen mye av administrasjonen i Radnorshire, selv om den offisielle grevskapsbyen var Presteigne. Omorganiseringen av lokalforvaltningen i 1974 resulterte i at Llandrindod ble grevskapsby i det nydannede administrative grevskapet Powys. Dette førte til en tilstrømning av folk som var ansatt av de nye byråkratiene, med lønninger bestemt av nasjonale lønnsskalaer. Det nye grevskapshuset lå på Spa Road East i Llandrindod Wells.[19]
I en undersøkelse fra 2017 ble Llandrindod kåret til det lykkeligste stedet i Wales.[20] En undersøkelse utført av Royal Mail i påsken 2018 viste at Llandrindod hadde de høyeste ratene for netthandes for denne perioden i hele landet.[21]
Walisisk språk
[rediger | rediger kilde]Llandrindod var en hovedsakelig walisisktalende by fram til 1800-tallet, deretter ble språket gradvis svekket.
Da oldtidsforskeren, poet og leksikograf Lewis Morris fra Ynys Môn besøkte byen i august 1760, skrev han: «Landsbyfolket snakker engelsk her så vel som walisisk ... selv om walisisk er mer naturlig for dem, og er like rent og korrekt som i Nord-Wales, med unntak av noen lokale ord.»[22]
Allerede i 1827 var det uttrykt frykt for språkets framtid i området. I 1827 roste en korrespondent for avisen y Gwyliedydd den walisiske dialekten i Radnorshire, men sa at unge mennesker bare snakket engelsk.[23]
Per folketellingen i 2021 kan 10,8 % av byens befolkning fortsatt snakke walisisk.[24]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b «Llandrindod Wells Community in Wales», City Population
- ^ a b Chisholm, Hugh, red. (1911): «Llandrindod», Encyclopædia Britannica. Bind 16 (11. utg.). Cambridge University Press. s. 829.
- ^ «Linden, Diederich Wessel (fl.1745-1768; d.1769), medical doctor and mineralogist», Dictionary of Welsh Biography
- ^ Linden, Diederich Wessel (1754): Treatise on the Three Medicinal Mineral Waters at Llandrindod, in Radnorshire, South Wales (ebok), Llyfrgell Genedlaethol Cymru – The National Library of Wales
- ^ Plan of Llandrindod parish in the County of Radnor, People's Collection Wales.
- ^ Payne, Ffransis (1966): Crwydro Sir Faesyfed Rhan 1. Llyfrau'r Dryw. s. 133.
- ^ «Llandrindod Wells Public Parks» (PDF), Coflein.
- ^ «Llandrindod and district: Taking the waters», Powys Digital History Project.
- ^ «The Season», Welcome to Llandrindod Wells.
- ^ «Radnorshire Churches Survey – Church of Holy Trinity, Llandrindod», Clwyd-Powys Archaeological Trust
- ^ «Radnorshire Churches Survey – Church of St Michael, Cefnllys», 'Clwyd-Powys Archaeological Trust
- ^ Salter, Mike (2003): The Old Parish Churches of Mid Wales (2. utg.), Folly Publications, Malvern; ISBN 1-871731-62-3
- ^ Owen, Eluned E. (1961): The Later Life of Bishop Owen. Llandyssul: Gomerian Press; s. 434.
- ^ Bishop John Davies chosen as new Archbishop of Wales, BBC News. 6. september 2017.
- ^ «Llandrindod Wells – Our Lady of Ransom and the Holy Souls», Taking Stock.
- ^ «ISDT 1961 – Wales», Speed Track Tales. 13. april 2012.
- ^ Wilson, Chris (1995): Around Llandrindod Wells. The Chalford Publishing Company Limited. ISBN 0-7524-0191-2.
- ^ «News From the Heart of Wales Line», Heart-of-wales.co.uk. Arkivert fra originalen 3. juli 2007.
- ^ Whitaker's Almanack 1979, s. 677.
- ^ «’Happiest place to live’ status is no surprise says Llandrindod Wells mayor», County Times. 13. oktober 2017.
- ^ «Online shopping: Llandrindod Wells tops the list», Wales – ITV News 4. april 2018.
- ^ «Morris, Lewis», Dictionary of National Biography, 1885-1900
- ^ Payne, Ffransis (1966): Crwydro Sir Faesyfed Rhan 1. Llyfrau'r Dryw. s. 133-134.
- ^ «DataMapWales», Welsh Government.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Offisielt nettsted
- (en) Llandrindod Wells – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
