Liverpool-poetene
Liverpool-poetene viser til et antall av innflytelsesrike poeter på 1960-tallet fra Liverpool i England som var meget påvirket av den amerikanske beat-bevegelsen fra 1950-tallet. Liverpool-poetene var involvert i 1960-tallets Liverpools musikk og kunstliv som framskaffet blant annet The Beatles i løpet av en tid da byen ble karakterisert av den amerikanske beat-poeten Allen Ginsberg som «senteret for bevisstheten til det menneskelige univers».
Deres arbeid var karakterisert av å være direkte i sitt uttrykk, enkelhet i språket, velegnet for framføring for et publikum, og opptatt av samtidige emner og referanser. De var hyppig preget av humor, men adresserte også det fulle omfang av menneskelige erfaringer og følelser.
«Disse ungene så ikke på denne poesien med stor forbokstav P, de forsto den som moderne underholdning, som en den del av popbevegelsen.» – Roger McGough
Poeter[rediger | rediger kilde]
De poetene som vanligvis ble assosiert med denne betegnelsen var Adrian Henri, Roger McGough og Brian Patten. De var alle tilstede i en bok fra 1967 kalt The Liverpool Scene redigert av Edward Lucie-Smith, med vaskeseddel av Allan Ginsburg og utgitt av Donald Carroll.
Selv om han faktisk var født i Sussex delte Adrian Mitchell mange av tankene til Liverpool-poetene og ble ofte knyttet til dem i den litterære debatt.
Andre beslektede poeter var Pete Brown fra London som skrev sangtekster for rockegruppa The Cream, Pete Morgan og Alan Jackson (begge assosiert med 1960-tallets poesi-scene i Edinburgh), Tom Pickard og Barry MacSweeney (begge fra Newcastle), Spike Hawkins, Heather Holden, Mike Evans, Pete Roche og Henry Graham.
Disse poetene og lyrikerne kom alle fra en bakgrunn i arbeiderklassen (hvor engelske poeter gjerne hadde en akademisk bakgrunn fra de øvre middelklasse), og de var alle knyttet sterkt til popmusikk, og de verdier og effektive virkning fra denne som gjorde de strakte seg ut til et bredere publikum. Høytlesning av poesi skjedde ofte i en pub eller i en klubb.
Mersey Sound[rediger | rediger kilde]
Antologien The Mersey Sound ble utgitt av forlaget Penguin i 1967, og inneholdt dikt av Adrian Henri, Roger McGough og Brian Patten. Boken har vært i salg siden og totalt solgt rundt 500 000 kopier. Det var hovedsakelig denne boken som gjorde de tre forfatterne kjente og i 2002 ble de æresborgere av byen Liverpool («Freedom of the City of Liverpool»).
Grupper[rediger | rediger kilde]
The Liverpool Scene[rediger | rediger kilde]
- Se hovedartikkel, Liverpool Scene
The Liverpool Scene var et poesigruppe bestående av Adrian Henri, Andy Roberts, Mike Evans, Mike Hart, Percy Jones og Brian Dodson. De vokste ut av suksessen til The Incredible New Liverpool Scene, en LP utgitt av CBS bestående av Henri og McGough som leste sine dikt, til akkompagnement av gitaristen Andy Roberts. Liverpools DJ John Peel, som den gang arbeidet i piratradiostasjonen Radio London, plukket opp LP-en og spilte den på hans innflytelsesrike radioshow Perfumed Garden. Etter at Radio London ble lagt ned besøkte Peel Liverpool og møtte gruppa, og som en konsekvens opptrådte de siden på Peels show Top Gear og Night Ride på BBC. I 1968 produserte han deres første LP. Siden ble det utgitt fire LP-er med Henris poesi som det dominerende, verbale midtpunkt.
Til tross for Peels støtte oppnådde albumene liten suksess, skjønt bandet fikk en del popularitet i universitetsmiljøer. Deres offentlige opptredener omfattet en turne i 1969 hvor de åpnet for Led Zeppelin. De turnerte også i USA, men relativt ubemerket. Henri ble beskrevet på scenen som «farlig stor og frodig og en fare for publikum og sine kollegaer, scenen vibrerte ut av takt under ham».[1] Bandet turnerte i Norge ved noen anledninger tidlig på 1970-tallet.
The Scaffold[rediger | rediger kilde]
- Se hovedartikkel, The Scaffold
Det mest kjente bandet som ble dannet var The Scaffold (1963–1974) som hadde John Gorman, Mike McCartney (bror av Paul McCartney) og Roger McGough. Innledningsvis var Adrian Henri da de var kjent som «The Liverpool, One Fat Lady, All Electric Show». («One Fat Lady» (Ei feit frue) er et begrep innenfor bingo for tallet 8, og gruppa levde hovedsakelig i Liverpools distrikt 8).
I desember 1967 nådde «Thank U Very Much», sunget på kraftig Liverpool-dialekt, fjerdeplass på hitlistene. Et år senere kom Lily the Pink på førsteplass. Ringo Starr spilte basstromme og i tillegg deltok Jack Bruce fra The Cream, Graham Nash fra The Hollies og Reg Dwight, som senere kalte seg for Elton John. Begge sangene var humoristiske drikkeviser.
Grimms[rediger | rediger kilde]
- Se hovedartikkel, Grimms
Et kortlevd turneband kalt Grimms (1973–1974) hadde et utskiftbart mannskap bestående av blant andre Adrian Henri, Brian Patten, Roger McGough, John Gorman, Mike McCartney, George «Zoot» Money, Neil Innes, Michael Giles, Kate Robbins, John Megginson, Andy Roberts, David Richards, Peter «Ollie» Halsall, Norman Smedles, Brian Jones, Ritchie Routledge, Valerie Movie, Gerry Conway, Pete Tatters og Timmy Donnell.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Bevan-Jones, Bob (2002): On the Liverpool Scene[død lenke], side 7: «bouncing thunderously and at risk to audience and fellow performers, the stage vibrating out of rhythm beneath him»
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Lucie-Smith, Edward red. (1970): British Poetry Since 1945, Penguin Books. (inneholder også teoretiske artikler av Alan Alvarez og Adrian Henri).
- Wade, Stephen red. (2001): Gladsongs and Gatherings: Poetry and Its Social Context in Liverpool Since the 1960s, Liverpool University Press. ISBN 0-85323-727-1
- Warner, Simon (2007): «Raising the consciousness? Re-visiting Allen Ginsberg's 1965 Liverpool trip» i Centre of the Creative Universe: Liverpool and Avant Garde, redigert av Christoph Grunenberg og Robert Knifton, Liverpool University Press & Chicago University Press