Livbakken
| Livbakken | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Sted | Livmarka, Hønefoss, Ringerike kommune, Buskerud | ||
| Åpnet | 24. februar 1901 | ||
| Siste større ombygging | 1946 | ||
| Revet | 1983 | ||
| K-punkt (bakkest.) | K52,5 | ||
| Anerkjent bakkerekord | 59 m | ||
| Mesterskap, viktige renn | Hovedlandsrennet (NM) 1911 | ||
 Livbakken 60°10′13″N 10°16′47″Ø | |||
Livbakken var en hoppbakke som lå i Vesternmarka (Livmarka), like utenfor de gamle bygrensene til Hønefoss, i tidligere Norderhov herredskommune, men fra 1964 en del av den nye storkommunen Ringerike i Buskerud. Bakken var eid av Idrettsforeningen Liv og sto klar vinteren 1901. I sine glansdager ble Livbakken regnet som en av landets største hoppbakker, og den ble vertsbakke for hovedlandsrennet (NM) i 1911. Etter andre verdenskrig holdt den ikke lenger tritt med utviklingen og ble mer og mer umoderne, samtidig som interessen for hoppsport tapte terreng. På høsttinget IF Liv i 1983 ble det endelig besluttet å rive bakken og selge eiendommen til boligformål.
Historien[rediger | rediger kilde]
Idrettsforeningen Liv ble stiftet i 1895. Det årlige Livrennet ble de første årene holdt i to små og dårlige bakker, før klubben høsten 1900 kjøpte et område i Vesternmarka (senere kalt Livmarka) av Johan Vestern på Vestern. Det første rennet i den nye Livbakken ble holdt 24. februar 1901. Året etter ble det bygd tribuner og trapp, og etter at bakken var blitt utvidet i 1903, var bakkerekorden 26,5 meter.[1] Det ble i årene som fulgt gjort stadige utbedringer i bakken, og i 1909 ble Livbakken regnet som en av landets største hoppbakker.[2] Under hovedlandsrennet i 1911 satte Johan R. Henriksen bakkerekord med 36 meter, med Hans Majestet Kong Haakon VII som ivrig tilskuer på kongetribunen.[3] Ragnar Omtvedt sto på 40 meter i et ekstrahopp etter rennet.
Bakken ble utbedret noe i 1930–1931, men en større modernisering ble først gjort i 1939. Under prøvehopping vinteren 1940 hoppet Olaf Andersen 46 meter. Snømangel gjorde imidlertid at det ikke ble arrangert renn i bakken den vinteren, og med krigen og idrettsstreiken fra april 1940 ble det ikke hoppet mer i bakken på over fem år.
Da krigen tok slutt i 1945 var Livbakken i svært dårlig forfatning. Tyskerne hadde brukt bakken som skytebane, og under et uvær senere det året blåste fartsoppbygget ned. Ved hjelp av en stor dugnadsinnsats, lån og tilskudd fra Hønefoss kommune greide klubben å få satt i stand bakken i igjen. Med blant annet nytt fartsoppbygg i betong sto bakken klar til bruk igjen vinteren 1947. Flomlysanlegg ble satt opp i 1949.
De første årene etter gjenoppbyggingen var det god aktivitet i bakken, men deretter sank aktiviteten. På 1960-tallet var bakkeprofilen foreldet, og bakken var for liten, med et K-punkt 52,5 meter og en bakkerekord 59 meter.[4] Det er usikkert hvem som hadde bakkerekorden, men junioren Lars Hofseth hoppet 58 og 57,5 meter der under et renn i 1972.[5] Uten egne aktive hoppere lenger, og med store utgifter til å reparere bakken etter stadig hærverk, ble det diskutert om klubben skulle rive og selge bakken. På høsttinget i 1983 ble det avgjort at bakken skulle rives og arealet selges som boligtomter,[6] etter at et lignende forslag hadde falt på høsttinget i september 1976.[7]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ IF Liv/Fossekallen – et hundre år 1895-1995, s. 27
- ^ IF Liv/Fossekallen – et hundre år 1895-1995, s. 27
- ^ IF Liv/Fossekallen – et hundre år 1895–1995, s. 27
- ^ IF Liv/Fossekallen – et hundre år 1895–1995, s. 28
- ^ IF Liv/Fossekallen – et hundre år 1895–1995, s. 195
- ^ IF Liv/Fossekallen – et hundre år 1895–1995, s. 29
- ^ IF Liv/Fossekallen – et hundre år 1895–1995, s. 29
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Olav Norheim (2011) Livmarka. Historien der vi bor, 09. februar 2011.
- Harry Solli, Johan Langerud, Odd Hølen, Odd Palerud (red.): IF Liv/Fossekallen – et hundre år 1895–1995, s. 27-29 og 171 (digitalisert av Nasjonalbiblioteket)