Dvergroteter
| Dvergroteter | |||
|---|---|---|---|
 hann
| |||
| Nomenklatur | |||
| Phymatopus hecta Linnaeus, 1758 | |||
| Synonymi | |||
| Hepialus hecta | |||
| Populærnavn | |||
| dvergroteter[1] (liten roteter) | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Sommerfugler | ||
| Familie | Hepialidae | ||
| Slekt | Phymatopus | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | skog | ||
| Utbredelse: | den palearktiske sone | ||
Dvergroteter (Phymatopus hecta) er en sommerfugl som tilhører familien rotetere (Hepialidae). Den finnes over hele Norge bortsett fra Finnmark.[1]
Utseende[rediger | rediger kilde]
En nokså liten (vingespenn 23 – 32 mm), slank sommerfugl. Den er den minste og spinkleste av den norske roteterne. Hannen er livlig farget, varmt rødbrun med sølvaktige flekker, mens hunnen er gråbrun. Hannen har hvite, litt sølvaktige flekker som danner to, vanligvis ufullstendige, skrå tverrbånd på forvingene. Hos hunnen er disse tverrbåndene vanligvis fullstendige, men bare litt lysere enn vingens grunnfarge. Bakvingen er mørk grå hos begge kjønn, vingefrynsene brunlige. Larven er 30 – 35 mm lang når den er utvokst, brungrå på farge med brun hodekapsel og gråbrune flekker på forkroppens ryggplater.
Levevis[rediger | rediger kilde]
Den lever i og ved fuktig løv- og blandingsskog, og kan også være tallrik i områder dominert av einstape (Pteridium aquilinum). Larven lever i bakken, på røttene av mange ulike planter, blant andre brennesle (Urtica dioica), einstape, røsslyng (Calluna vulgaris), syrer (Rumex spp.) og ulike slags skogsbær (Vaccinium spp.). De voksne sommerfuglene flyr i juni – juli. Hannene svermer lavt over vegetasjonen en halvtimes tid om kvelden, men gir seg før det blir mørkt. Hannen sender ut feromoner fra luktkjertler i bakbeina. Hunnene blir lokket inn til der hannene svermer, og slår seg ned i vegetasjonen, der hannene finner dem. Paringen varer flere timer, etterpå legger hunnen ca. 300 egg. Hos denne arten tar larveutviklingen vanligvis bare ett år, men det kan gå to eller endogtil tre i nordlige områder.
Utbredelse[rediger | rediger kilde]
Den er utbredt i Europa og det nordlige Asia østover til Japan. I Norge er den vanlig nord til Troms.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 17. juli 2020. Besøkt 17. juli 2020.
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Bengtsson, B.Å., Palmqvist, G. og Johansson, R. (2008) Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna. Fjärilar: Käkmalar – säckspinnare. Side 73 – 91. ISBN 978-91-88506-60-3
- Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
- Nettsiden Norges sommerfugler, dvergroteter: [1]
- Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [2]
- Hepialus hecta på UK moths: [3]
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) dvergroteter i Encyclopedia of Life
- (en) dvergroteter i Global Biodiversity Information Facility
- (no) dvergroteter hos Artsdatabanken
- (sv) dvergroteter hos Dyntaxa
- (en) dvergroteter hos Fauna Europaea
- (en) dvergroteter hos NCBI
- (en) Kategori:Phymatopus hecta – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Phymatopus hecta – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
