Liste over elver i Brasil

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Kart over de største elvene i Brasil.
Kart over nedbørsbassengene i Brasil. Vassdragenes farge tilsvarer fargekodene i tabellen nedenfor.
Amazonas
Paraná
Purus
Madeira
São Francisco (elv)
Tocantins
Araguaia
Paraguay
Juruá

Liste over elver i Brasil gir en oversikt over de lengste og viktigste elvene i Brasil, inklusive elver som har sitt utspring i, eller renner ut i, andre naboland. Brasils vassdrag er dominert av Amazonas – verdens mest vannrike elv. Denne elva har utspring i Andesfjellene og drenerer verdens største regnskog på sin ferd vest–øst over hele kontinentet. Brasils sentrale høyland har nordgående elver som renner ut i Amazonas, eller unntaksvis i Atlanterhavet som Tocantins og São Francisco.

Amazonas drenerer et nedbørfelt på 6,9 millioner km², og på brasiliansk område omfatter dette nedbørsområdet om lag halve landets areal. Amazonasbekkenet er flatt og bredt, med løsmasser lagt opp og vasket ut av elvene gjennom millioner av år. Til sammenlikning er elvene i det østlige og sørlige Brasil langt smalere og har gravd ut v-daler med større potensial for vannkraft. Først helt i sør mot Paraná-bekkenet blir elvelandskapene igjen flatere og roligere, hvor Brasil har sørgående tilførselselver til de store elvene som munner ut i Río de la Plata.

Vassdrag i Brasil med sideelver[rediger | rediger kilde]

Nedenfor gjengis de viktigste vassdragene med sine hovedløp og sideelver, ordnet geografisk fra nordvest, og deretter østover og sørover. Sideelver oppgis fra hovedløpets nordbredd ved munningen og innover, og deretter utover igjen mot munningen langs sørbredden. For å opprettholde oversikten over sideelvene i Amazonas tas også de viktigste sideelvene i Peru og Bolivia med i oversikten.

Elver i Brasil etter lengde[rediger | rediger kilde]

I listen nedenfor angis navn på hovedelver i fete typer, mens navn i kursiv angir sideelver. Fargekodene følger vassdragenes farge på kartet ovenfor. Hver elv som renner i Brasil angis med sin rangering blant Brasils lengste elver («Rang nasj») med fargekode som i kartet, samt med sin rangering blant verdens lengste elver («Rang glob»). Sideelver til Amazonas som i sin helhet renner i nabolandene, tas med for oversiktens skyld, men gis ikke rangering. Etter rangeringen oppgis elvens største lengde inklusive lengste sideelv i kilometer, arealet av nedbørfeltet (vassdragets nedbørsområde) i kvadratkilometer, og hvilket avrenningsbasseng elven tilhører. Her brukes vassdragsbassengene som er angitt på kartet. Avslutningsvis opplyses det hvor elven munner ut, enten i en annen elv eller i en kommune eller by, og til sist hvilke stater og delstater elven renner gjennom.

Rang
nasj
Rang
glob
Navn Lengde
(km)
Nedbørfelt
(km²)
Nedbørsbasseng
(fargekode)
Munning
(elv/område)
Elveløp
(land/delstat)
1. 2. Amazonas - Ucayali - Apurímac 6 400 6 915 000 Amazônica Macapá Peru, Brasil
2. 14. Paraná 3 998 3 100 000 Paraná Rio de la Plata Brasil, Uruguay, Argentina
3. 18. Purus 3 379 63 166 Amazônica Amazonas Peru, Brasil
4. 19. Madeira - Mamoré 3 239 850 000 Amazônica Amazonas Bolivia, Rondônia
5. 22. São Francisco 3 180 610 000 São Francisco Sergipe Minas Gerais, Bahia
6. 30. Tocantins 2 699 1 400 000 Tocantins-Araguaia Belém Goiás, Tocantins, Maranhão, Pará
7. 33. Araguaia 2 627 358 125 Tocantins-Araguaia Tocantins Goiás, Mato Grosso, Tocantins, Pará
8. 35. Japurá 2 615 242 259 Amazônica Amazonas Colombia, Amazonas
9. 37. Paraguay 2 549 900 000 Paraguai Paraná Mato Grosso, Mato Grosso do Sul
10. 44. Juruá 2 410 1 498 000 Amazônica Amazonas Peru-Amazonas
11. 50. Negro - Branco 2 250 720 114 Amazônica Amazonas Amazonas
12. 60. Xingu 2 100 531 250[1] Amazônica Amazonas Mato Grosso, Pará
13. 66. Tapajós[2] 1 900 490 000[3] Amazônica Amazonas Pará
n.a. n.a. Mamoré 1 900 241 660 Amazônica Madeira Bolivia
14. 72. Guaporé 1 749 266 460 Amazônica Mamoré Mato Grosso
15. 74. Parnaiba 1 700 322 823 Parnaiba Parnaiba Maranhão, Piauí
16. 77. Uruguay 1 610 370 000 Uruguai Rio de la Plata Uruguay, Argentina
n.a. n.a. Ucayali 1 600 337 519 Amazônica Amazonas Peru
n.a. 83. Beni 1 599 133 000 Amazônica Madeira Bolivia
17. 87. Putumayo 1 575 175 000[4] Amazônica Amazonas Colombia, Amazonas
18. n.a. Itapecuru 1 500 54 027 Atlântico NE Occidental São José de Ribamar Maranhão
19. n.a.. Branco - Uraricoera 1 454 204 640[5] Amazônica Negro Roraima, Pará
n.a. 101. Marañón 1 415 382 877 Amazônica Amazonas Peru
20. n.a.. Teles Pires 1 370 140 000[6] Amazônica Tapajós Mato Grosso
21. 111. Grande 1 360 143 000 Paraná Paraná Minas Gerais, São Paulo
22. 115. Iguazú 1 320 72 638 Paraná Paraná Paraná
23. 119. Iriri 1 300 216 822[7] Amazônica Xingu Pará
n.a. n.a. Huallaga 1 300 85 000 Amazônica Amazonas Peru
24. 125. Juruena 1 240 160 000[8] Amazônica Tapajós Mato Grosso
25. n.a. Yavarí 1 184 98 366 Amazônica Amazonas Peru-Brasil
26. 138. Tietê 1 130 150 000 Paraná Paraná São Paulo
n.a. n.a. Napo 1 130 251 700 Amazônica Amazonas Peru
27. n.a. Paraíba do Sul 1 120 56 500 Atlântico Sudeste Campos dos Goytacazes São Paulo, Rio de Janeiro
28. n.a. Jequitinhonha 1 090 78 450 Atlântico Leste Bahia Minas Gerais, Bahia
29. n.a. Jarí 1 000 60 000 Amazônica Amazonas Amapá
30. n.a. Cuiabá[9] 980 100 000 Paraguai São Lourenço Mato Grosse, Mato Grosso do Sul
31. n.a. Paranapanema[10] 930 100 800 Paraná Paraná São Paulo
32. n.a. Doce 853 83 400 Atlântico Sudeste Espírito Santo Minas Gerais, Espírito Santo
33. n.a. Jacuí[11] 800 73 000 Atlântico Sul Porto Alegre Rio Grande do Sul
34. n.a. Trombetas[12] 710 135 238 Amazônica Amazonas Pará
35. n.a. Paru 710 Amazônica Amazonas Pará
36. n.a. Jaguaribe 610 75 700 Atlântico NE Oriental Aracati Ceará

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Derav 314 428 km² for Xingu og 216 822 km² for Rio Iriri. Para-regionen Arkivert 2007-06-13, hos Wayback Machine. - «Rio Xingu».
  2. ^ Brasils Transportdepartement Arkivert 10. oktober 2009 hos Wayback Machine. - «INFORMAÇÕES DETALHADAS SOBRE O RIO TAPAJÓS».
  3. ^ Brasils Transpirtministerium Arkivert 6. juli 2011 hos Wayback Machine. - «Hidrovia Tapajós-Teles Pires», slide nr 11.
  4. ^ Anslag utfra kartstudier.
  5. ^ Roraima selstatsregjering Arkivert 28. oktober 2007 hos Wayback Machine. - «Roraima».
  6. ^ Anslag utfra kartstudier av: Brasils Transpirtministerium Arkivert 6. juli 2011 hos Wayback Machine. - «Hidrovia Tapajós-Teles Pires», slide nr 11.
  7. ^ Arealet av Xingu-Iriri er 531250 km², derav 314 428 km² for Xingu og 216 822 km² for Rio Iriri. Para-regionen Arkivert 2007-06-13, hos Wayback Machine. - «Rio Xingu».
  8. ^ Anslag utfra kartstudier av: Brasils Transpirtministerium Arkivert 6. juli 2011 hos Wayback Machine. - «Hidrovia Tapajós-Teles Pires», slide nr 11.
  9. ^ Açao Verde Arkivert 17. september 2009 hos Wayback Machine. - «RIO CUIABÁ E SUA HISTÓRIA».
  10. ^ São Paulo delstatsregjering, Fiskeriinstituttet[død lenke] - «LEVANTAMENTO DA PESCA PROFISSIONAL CONTINENTAL, NO ESTADO DE SÃO PAULO, DE 1994 A 2000. DADOS PRELIMINARES. III. BACIA DO RIO PARANAPANEMA». Desember 2002.
  11. ^ Brasils transportdepartement Arkivert 29. desember 2009 hos Wayback Machine. - «Rio Jacuí».
  12. ^ Para-regionen Arkivert 2014-12-02, hos Wayback Machine. - «Bacias Hidrográficas do Pará».