Liste over byer på Malta

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Dette er ei liste over byer på Malta.

Det største sammenhengende bebodde området på Malta er rundt hovedstaden Valletta. Dette området hadde 255 763 innbyggere 1. januar 2006, noe som utgjør 66 % av det totale innbyggertallet i landet. Selve byen Valletta har imidlertid bare 6 315 innbyggere og er bare den 27. største byen i landet.

De standarder man normalt bruker til å definere byer i andre land, kan man ikke bruke ved definisjon av Maltas byer, på grunn av landets lille størrelse. I mange tilfeller vil Malta bli definert som en bystat ut fra andre lands standarder. Maltas byer er definert som byer av historiske grunner, etter å ha blitt erklært som "Città" på et tidspunkt. I maltesisk lovgivning blir det ikke skilt mellom byer, landsbyer eller tettsteder, og bystatus er kun en symboltittel. Malta er delt inn i 68 kommuner. De kommunene som har bystatus har en murkrone over sine våpenskjold.

Liste[rediger | rediger kilde]

Tabellen under inneholder alle byene som har mer enn 5 000 innbyggere, sammen med talla fra folketellingene i 1985, 1995 og 2005, i tillegg til hvilket distrikt byen hører til.

Byer på Malta
Rang By Folketall Distrikt
Folketellinga 1985 Folketellinga 1995 Folketellinga 2005
1. Birkirkara 20 385 21 281 21 775 Northern Harbour
2. Mosta 12 148 16 754 18 676 Northern
3. Qormi 18 256 17 694 16 576 Northern Harbour
4. Żabbar 12 869 14 138 14 694 Southern Harbour
5. San Pawl il-Baħar 4 465 7 392 13 619 Northern
6. Sliema 14 137 12 906 12 993 Northern Harbour
7. San Ġwann 8 179 12 011 12 630 Northern Harbour
8. Naxxar 6 461 9 822 11 947 Northern
9. Rabat (Mdina) 12 920 12 995 11 462 Western
10. Żejtun 11 321 11 379 11 425 South Eastern
11. Żebbuġ 9 788 10 398 11 290 Western
12. Fgura 8 254 11 042 11 276 Southern Harbour
13. Attard 5 681 9 214 10 186 Western
14. Żurrieq 7 984 8 684 9 816 South Eastern
15. Ħamrun 13 682 11 195 9 513 Northern Harbour
16. Marsaskala 1 936 4 770 9 298 South Eastern
17. Paola 11 744 9 400 8 856 Southern Harbour
18. Birżebbuġa 5 668 7 307 8 668 South Eastern
19. Swieqi ukjend 6 721 8 099 Northern Harbour
20. Siġġiewi 5 864 7 097 7 903 Western
21. San Ġiljan 10 239 7 352 7 667 Northern Harbour
22. Msida 6 219 6 942 7 623 Northern Harbour
23. Tarxien 7 016 7 412 7 608 Southern Harbour
24. Mellieħa 4 525 6 221 7 549 Northern
25. Gżira 8 471 7 872 7 086 Northern Harbour
26. Victoria (Rabat) 5 968 6 524 6 414 Gozo & Comino
27. Valletta 9 340 7 262 6 315 Southern Harbour
28. Santa Venera 7 827 6 183 6 087 Northern Harbour
29. Luqa 5 585 6 150 6 028 Southern Harbour
30. Cospicua 7 731 6 085 5 642 Southern Harbour
31. Marsa 7 953 5 324 5 389 Southern Harbour

Liste over historiske byer med bystatus[rediger | rediger kilde]

Kommune Historisk bynavn Bystatus Region Bilde Noter
Birgu Città Vittoriosa 1530 Reġjun Xlokk Hovedstad fra 1530 til 1571, og er en del av området Three Cities. Bystatus ble gitt etter Den store beleiringen av Malta i 1565.[1]
Bormla Città Cospicua 1722 Reġjun Xlokk En del av området Three Cities. Bystatus ble gitt i 1722 av Stormester Marc'Antonio Zondadari.[2]
Mdina Città Notabile Reġjun Tramuntana Hovedstad fra antikken til 1530.
Qormi Città Pinto 1743 Reġjun Nofsinhar Bystatus ble gitt den 25. mai 1743 av Stormester Manuel Pinto da Fonseca, etter forespørsel fra Don Giuseppe Vella.[3]
Rabat Città Victoria 1887 Reġjun Għawdex Gozos hovedstad. Bystatus ble gitt den 10. juni 1887 av Dronning Victoria, etter en begjæring fra biskop Pietro Pace og sorenskriver Adrian Dingli i anledning Dronning Victorias gulljubileum.[4]
Senglea Città Invicta 1565 Reġjun Xlokk En del av området Three Cities. Bystatus ble gitt etter Den store beleiringen av Malta i 1565.[5]
Siġġiewi Città Ferdinand 1797 Reġjun Nofsinhar Bystatus ble gitt den 30. desember 1797 av Stormester Ferdinand von Hompesch zu Bolheim, etter begjæring fra Don Salvatore Corso og byens innbyggere.[6]
Valletta Città Umilissima 1571 Reġjun Xlokk Maltas hovedstad siden 18. mars 1571.[7]
Żabbar Città Hompesch 1797 Reġjun Xlokk Bystatus ble gitt den 14. september 1797 av Stormester Ferdinand von Hompesch zu Bolheim, etter forespørsel fra Don Carlo Caruana og byens innbyggere. I 1801 ble Hompesch-porten bygget til minne om denne hendelsen.[6]
Żebbuġ Città Rohan 1777 Reġjun Tramuntana Bystatus ble gitt den 21. juni 1777 av stormester Emmanuel de Rohan-Polduc, etter begjæring fra byens innbyggere. I 1798 ble De Rohan-buen bygget til minne om denne hendelsen.[8]
Żejtun Città Beland 1797 Reġjun Xlokk Bystatus ble gitt den 30. desember 1797 av Stormester Ferdinand von Hompesch zu Bolheim, etter begjæring fra Don Giacomo Michele Tortella og byens innbyggere.[6]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Guillaumier, Alfie (1987). Bliet u Rħula Maltin (Maltese). Valletta: Valletta Publishing & Promotion Co. Ltd. s. 41. 
  2. ^ «Bormla (Città Cospicua)». lc.gov.mt. Arkivert fra originalen 31.10.2015. 
  3. ^ Zammit, Vincent (1992). Il-Gran Mastri - Ġabra ta' Tagħrif dwar l-Istorja ta' Malta fi Żmienhom - It-Tieni Volum 1680–1798 (Maltese). Valletta: Valletta Publishing & Promotion Co. Ltd. s. 427–428. 
  4. ^ «The Conferment of The Title of City». Victoria Local Council. Arkivert fra originalen 8.7.2015.  «Arkivert kopi». Archived from the original on 8. juli 2015. Besøkt 8. juni 2023. 
  5. ^ Guillaumier (1987), p. 324
  6. ^ a b c Zammit (1992), pp. 513–516
  7. ^ Gaul, Simon (2007). Malta, Gozo & Comino. New Holland Publishers. s. 100. ISBN 9781860113659. 
  8. ^ «The De Rohan Arch». Haz-Zebbug.com. Arkivert fra originalen 31.10.2015. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]