Lisbet Dæhlin
| Lisbet Dæhlin | |||
|---|---|---|---|
| Født | Lisbet Hübschmann 17. juni 1922[1][2]  Varde kommune | ||
| Død | 2. juli 2012[1][2] (90 år) Oslo (Norge) | ||
| Beskjeftigelse | Keramiker | ||
| Nasjonalitet | Norge Danmark | ||
| Utmerkelser | Jacobprisen (1998) | ||
Lisbet Dæhlin (1922–2012) var en danskfødt norsk keramiker. Hun bodde og virket i Norge siden 1949, dels på Lillehammer, dels i Oslo. Hun var gift med Erik Dæhlin (1926–2010).
Dæhlin var utdannet ved Kunsthåndverksskolen i København 1942-45, og ved senere praksis i verksteder. da hun flyttet til Norge i 1949 ble hun assistent hos keramikeren Svein Visted, Lillehammer. Da hun stilte ut sammen med Visted i Galleri Per i 1950, var det den første separatutstilling av keramikk etter 1945 og første gang keramikk ble stilt ut i et kunstgalleri i Norge.[3] Ved sin kontinuerlige virksomhet fra 1949 av ble hun et forbilde og en foregangsperson for 1970-tallets kunsthåndverkere. «Lisbet Dæhlin har gjennem en årrekke hatt stor betydning for det norske kunsthåndverk-miljøet, og hun er et forbilde og et forankringspunkt for yngre kolleger.»[4]
Det er karakteristisk for Dæhlins keramikk at hun arbeidet med kjente objekter: «hennes storhet som kunstner [ligger] nettopp i dette at hun har maktet å forvandle muggen, tekannen og koppen til skulpturer uten å gjøre dem ubrukelige som mugge, tekanne og kopp.»[3] «Hvis jeg har forstått Lisbet riktig, er det ikke viktig for henne å få det hun lager 'opphøyd' til kunst. Det viktige er at det hverdagslige ved hennes tingkan bli sett som det de er – eller kan være: form som både i seg selv og i handling bærer på bevegegelse, stillferdighet, underfundighet, form som har den høytiden som hverdagen kan ha»[5][6]
Hun bidro med relieffer og med monumentale krukker som kunstnerisk utsmykning ved flere bygninger i Norge. Blant utsmykningene kan nevnes Regjeringskvartalet, Stortingsbygningen, Norges Bank og Aker sykehus.
Hun blr blant annet innkjøpt av de tre norske kunstindustrimuseene, Cooper-Hewitt Museum, New York, Victoria and Albert Museum, London, Riksgalleriet, Norsk kulturråd, Nordnorsk Kunstmuseum og Sørlandets Kunstmuseum. Hun var medlem av Norske Kunsthåndverkere. Hun stilte ut i Kunstindustrimuseet i København 1977, 1984 og 1996, i Kunstnerforbundet i Oslo 1977, 1984, 1992 og 2003, deltok i flere representative kollektivutstillinger i inn- og utland, og i en kollektiv vandreutstilling i USA allerede i 1954.[7]
Hun mottok Jacobprisen i 1998.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Norsk kunstnerleksikon, Norsk kunstnerleksikon ID Lisbet_Dæhlin, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b KulturNav, KulturNav-ID fb44eed7-15a2-4ed2-b781-d1fc3708ad19, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gunnar Danbolt. «(no) Lisbet Dæhlin». Norsk biografisk leksikon.
- ^ kunstnerforbundet.no, omtale ved utstilling i 2003
- ^ Nina Malterud i tale ved åpning av Dæhlins utstilling i Kunstnerforbundet, 2003; trykt i Kunsthåndverk nr. 3 2003 (pdf)
- ^ norsk-keramikk.com, seks av hennes arbeider avbildet
- ^ kunstnerforbundet.no Arkivert 13. januar 2013 hos Wayback Machine. cv
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Svein Thorud. «En keramiker og en maler med krukker, Lisbet Dæhlin og Kjell Torriset». I: Kunst og kultur 1987, nr. 1
- Gunnar Danbolt. «Skulpturelle mugger». I: Kunsthåndverk 2002, nr 3
- Gunnar Danbolt. «Lisbet Dæhlin, muggen som skulptur» I: Randi Gausdal og Gunnar Danbolt (1990). Samtidskeramikk. Norsk keramikk fra 1940 til i dag. Dreyer forlag. [Utgitt i samarbeid med Oslo International Ceramics Symposium OICS 1990]