Lindøya
| Lindøya | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Geografi | |||
| Plassering | Indre Oslofjord | ||
| Areal | 0,41 km² | ||
| Administrasjon | |||
| Land | Norge | ||
| Posisjon | |||
 Lindøya 59°53′26″N 10°42′43″Ø | |||
Lindøya (410 dekar) er en øy i indre Oslofjord, nær Akersneset i Oslo sentrum. Øya eies av staten og ble bebygget med små hytter i 1920-årene, men den er tilgjengelig for publikum. Det går båt fra Rådhusbrygge 4 til øya (før 21. mars 2015 gikk båtene fra Vippetangen).
Hyttebebyggelsen og historien[rediger | rediger kilde]
Bruk av Lindøya for rekreasjon begynte ikke med hytter, men med telt (derav navnet Teltodden på sydsiden av øya). Det fortelles at det første teltet ble satt opp i 1905. Men siden sommeren i Norge kan by på både regn og kulde, tok folk til å sette opp lemmehytter som måtte demonteres om høsten. Mange av hyttene var satt opp av medlemmer av Akerselvens båtforening. Litt etter litt lot man de små hyttene bli stående hele året. Etter en sankthansfest med dans omkring 1920 ble det nedlagt forbud mot opphold på øya. Båtforeningen sendte da en søknad til skogdirektør Gjelstrup i Landbruksdepartementet om at folk fikk beholde hyttene, mot å betale en grunnavgift og opprette en organisasjon til opprettholdelse av ro og orden. Et par fiskerhjem samt Holm og Bøes slip og båtopplag hadde da allerede i lang tid betalt festeavgift til staten. Departementet gikk inn for søknaden fra båtforeningen, som skulle vise seg å få stor betydning[1].
Strøm og vann kom til Lindøya i henholdsvis 1954 og 1960. Det store arbeidet i denne forbindelse ble utført på dugnad av hytteeierne. De fleste av de gamle sisternene er bevart.
Lindøya har 289 hytter og er delt opp i 16 roder. Hver rode har en rodemester som er kontaktledd mellom hytteeierne og styret.
Det er også andre sommerhus på Lindøya. Disse går ikke under betegnelsen hytter, og på folkemunne heter det at de befinner seg på Privaten. Festeforholdene er annerledes for husene på Privaten, idet tomtene er oppmålte og størrelsen på tomten er således innført i grunnboken. Festeavgiften er også høyere enn for de vanlige hyttene. De vanlige hyttene har det som kalles et punktfeste uten et klart definert antall kvadratmeter tomt. Alle tomter har fått sin størrelse alt ettersom våre forfedre og tidligere eiere plantet sine hekker og la sine uteplasser.
Flybase[rediger | rediger kilde]
Lindøya ble sommeren 1920 benyttet som base for Norsk Luftfartrederis sjøflyruter til Stavanger, Haugesund og Bergen. Driften ble nedlagt høsten samme år, da det økonomiske klima i Norge på den tiden ikke var klar for flyruter. Da en ny sjøflyhavn for Oslo ble opprettet i 1927, skjedde det på naboøya Gressholmen, hvor hangaren og rampen fortsatt er intakt.
Lindøya naturreservat[rediger | rediger kilde]
På den nordøstre delen av øya er 91 daa vernet som Lindøya naturreservat. Arealet er dominert av kalkfuruskog med innslag av blant annet berberis, einer, geitved, liljekonvall, knollmjødurt, maurearter og hjorterot. De sentrale delene av skogen er mindre næringsrik og domineres av grasarter og moser. Mange fremmede arter utgjør en trussel mot den opprinnelige vegetasjonen, blant annet syrin, russesvalerot, kanadagullris og platanlønn.[2]
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Larsen, Hjalmar T. (1939). «Øyer og strender i Oslofjorden». Oslo-fjorden - Oslo-marka. III. Oslo: Blix Forlag. s. 64.
- ^ (no) Lindøya i Miljødirektoratets nettsted Naturbase. Besøkt 16. oktober 2010
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Knut Are Tvedt, red. (2000). «Lindøya». Oslo byleksikon (4. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 336-337. ISBN 9788257308155.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- «Oslo kommune – Bydelsoversikt (L)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. (Om bruken av Lindøya som adresse)
- Historisk turtips på Lindøya
- Offisielt nettsted
- (en) Lindøya – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Bildegalleri[rediger | rediger kilde]
-
Jakthytten der Kong Oscar II var gjest. -
Butikken midt på øya. -
Friområdet med fotballbane midt på øya. -
Meridianen, satt opp av Christopher Hansteen i 1833. -
Tjernet.
