Linda Oh

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Linda Oh
Linda May Han Oh på scenen i 2019
Foto: Tore Sætre
Født25. aug. 1984[1]Rediger på Wikidata (39 år)
Malaysia
BeskjeftigelseKomponist, jazzmusiker, kontrabassist, jazzbassist Rediger på Wikidata
Utdannet vedWestern Australian Academy of Performing Arts
Manhattan School of Music
NasjonalitetAustralia
Musikalsk karriere
SjangerJazz[2]
InstrumentKontrabass,[2] bassgitar[2]
Linda Oh på Commons

Linda May Han Oh (født 1984) er en australsk jazzbassist og -komponist.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Oh vokste opp som barn av kinesiske innvandrere i Vest-Australia og lærte å spille klassisk piano fra hun var fire år. Da hun var elleve startet hun med klarinett og i en alder av 13 fagott. Som en bassgitarist startet hun i et "High school band",  og i 2002 ble hun introdusert til Western Australian Academy of Performing Arts, hvor hun startet med kontrabass og studerte Solotranskripsjoner av Dave Holland. Hun skrev avhandling om de Klassisk indisk musikk-rytmene i Holland ' s soloer. Etter flere stipender flyttet hun til New York i 2008. Der fullførte hun en mastergrad ved Manhattan School of Music, blant andre med Jay Anderson, John Riley, Phil Markowitz, Dave Liebman og Rodney Jones som veiledere.

I 2008 gav hun ut debutalbumet Entry med egne komposisjoner og en cover versjon av Red Hot Chili Peppers Oztrax, med trompetist Ambrose Akinmusire og trommeslager Obed Calvaire.[3] Oh, bidro også til album med altsaksofonisten Jon Irabagon (Outright, 2008), Sarah Bemanning (Løvetann Klokke, 2010), Brian Girley (Tro, 2011) og Art Hirahara (Hygget & Meditasjoner, 2014).[4] I 2012 kom albumet Initial Here, med pianist, Fabian Almazan,[5] etterfulgt av Solen Bilder (Greenleaf), blant andre med Ted Poor. I tillegg har hun opptrådt med Slide Hampton, T. S. Monk, Nathan Davis, George Cables, James Morrison, Nasheet Waits, Joel Frahm, Steve Wilson og Billy Childs . Hun holder til i bydelen Harlem, i New York.

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

I løpet av karrieren har Oh mottatt mange australske og internasjonale priser:

  • 2003: En av finalistene i James Morrison Stipend. 
  • 2004: Vinner av konkurransen, IAJE Sisters in Jazz.
  • Første premie for beste presentasjon ved sin eksamen[6]
  • Fra 2006 til 2008 var hun et stipend innehaveren av programmet Betty Carter ' s Jazz Ahead, Banffsentrum, program for kreative Improvisasjon, og Steans Institutt.
  • 2008: Deltager i ASCAP Young Jazz Composer’s Award
  • 2009: Semifinalist i Thelonious Monk International Jazz Bass Competition.[7]
  • 2010: Vinner av Bell-Prisen for unge Australske jazzmusiker av året.
  • 2016: Nominert for JJA Awards.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ viaf.org[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c https://nasjonaljazzscene.no/arrangement/linda-may-han-oh/.
  3. ^ «Linda Oh: The Places She'll Go». NPR.org. 7. april 2010. Arkivert fra originalen . Besøkt 15. november 2017. 
  4. ^ «Linda Oh». Discogs.com. Besøkt 15. november 2017. 
  5. ^ Turner, Mark F. (20. mai 2012). «Linda Oh: Initial Here». AllaAboutJazz.com. Besøkt 15. november 2017. 
  6. ^ A New Approach to Rhythmic Bass Improvisation: an exploration of rhythmic devices used by Dave Holland and the rhythmic aspects of North Indian Classical Music.
  7. ^ «2009 Thelonious Monk International Jazz Bass Competition And Gala Concert Featuring All-Star Tribute To Blue Note Records At Kennedy Center October 11». AllaAboutJazz.com. 22. september 2009. Besøkt 15. november 2017. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Linda_Oh&oldid=24081230»