Lincoln Highway

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Kart over Lincoln Highway fra 1916

Lincoln Highway var den første transkontinentale motorveien for biler i USA.[1]

Idéen til veien ble lansert i 1912 av entreprenøren Carl G. Fisher, og prosjektet ble formelt en realitet 31. oktober 1913. Veien gikk opprinnelig fra Times Square i New York til Lincoln Park i San Francisco, gjennom 13 stater; New York, New Jersey, Pennsylvania, Ohio, Indiana, Illinois, Iowa, Nebraska, Colorado, Wyoming, Utah, Nevada og California. I 1915 ble «Colorado-loopen» fjernet, og i 1928 ble veien endret slik at den gikk via den nordre delen av Vest-Virginia. Veien har dermed passert gjennom 14 delstater, 128 fylker og over 700 byer i løpet av historien.

I 1913 målte veien 5 454 km. I løpet av årene har den blitt forbedret og endret en rekke ganger, og i 1924 hadde strekningen blitt kortet ned til 5 057 km. Hvis man regner med originalruten og alle endringene opp gjennom årene, måler veien 9 450 km.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Weingroff, Richard F. (7. april 2011). «The Lincoln Highway». Highway History. Federal Highway Administration. Besøkt 12. april 2015. 
  2. ^ Kalkulert av «the Lincoln Highway Association National Mapping Committee» ledet av Paul Gilger, 2007.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]