Lillebil Ibsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Lillebil Ibsen
Født6. aug. 1899[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Christiania
Død22. aug. 1989[5][1][6]Rediger på Wikidata (90 år)
Oslo
BeskjeftigelseSkuespiller, danser, ballettdanser, selvbiograf Rediger på Wikidata
EktefelleTancred Ibsen (19191978)
FarGeorg Monrad Krohn
MorGyda Christensen
BarnTancred Ibsen jr.
NasjonalitetNorge
GravlagtVår Frelsers gravlund (1989–) (Oslo)[7]
UtmerkelserKommandør av St. Olavs Orden
IMDbIMDb

Lillebil Ibsen (født Sofie Parelius Monrad Krohn; født 6. august 1899, død 22. august 1989) var en norsk skuespiller og danser. Hun var datter av ingeniør Georg Monrad Krohn (1865-1934) og Gyda Christensen, som var skuespiller, instruktør og opphavskvinne til den første norske balletten. Lillebil giftet seg i 1918 med regissøren Tancred Ibsen.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Krohn ble utdannet som ballettdanserinne av sin mor, og som ti år gammel debuterte hun på Nationaltheatret i Prinsessen på erten hvor moren var instruktør.

I de neste årene fikk «Madame Lillebil» en eventyrlig utenlandsk karriere. Hun danset i London og Paris, og møtte blant annet koreografen Mikhail Fokine og komponisten Igor Stravinskij. 16 år gammel ble hun engasjert av den store iscenesetteren Max Reinhardt i Berlin, der hun ble prima ballerina. Da hun var 16 år gammel debuterte hun som skuespiller i Den uskikkelige lille prinsesseNationaltheatret i 1915. Hun gikk etter ti års tid helt over til dette yrket. Lillebil Ibsen fikk en internasjonal karrière, og vekslet mellom turneer utenlands og opptredener i Norge. Etter hvert valgte hun allikevel å bli i Norge, hvor hun vekslet mellom revy, teater og film.

Under Jubileumsutstillingen i Oslo i 1914 hadde hun møtt og blitt oppvartet av Tancred Ibsen sr. (1893–1978), sønnesønn av forfatteren Henrik Ibsen. De giftet seg fem år etter, da Lillebil nettopp var blitt tyve, og skulle ha et samliv på nesten seksti år, til han døde i 1978. Som gift ønsket Lillebil etterhvert å slå seg ned i Norge.

I 1923 engasjerte Centralteatret henne, først i pantomimespillet Scaramouche med musikk av Sibelius, og deretter i skuespillet Kameliadamen. Året etter spilte hun revy på Chat Noir. Sangene, dansene og parodiene hennes ble svært populære, og hun fremførte òg flere av dem i London, Paris, Stockholm og København. I 28 år (1928–1956) var hun tilknyttet Det Nye Teater, og i 13 år (1956–1969) var hun ved Nationaltheatret. Hennes roller spente fra komedier og lystspill til Nora og fru Alving i Henrik Ibsens stykker.

Lillebil Ibsen samarbeidet med flere skuespillere, blant andre Gösta Ekman d.e. i Den glade enke i Stockholm. Hun hadde et særlig samspill med Per Aabel. For rollen sin mot ham i Kjære løgnhals fikk hun Kritikerprisen i 1961. Stykket ble satt opp flere ganger og tatt på turné i hele Norge og i nabolandene. Da Ibsen feiret syttiårsjubiléet sitt som scenekunstner i 1981, spilte hun nok en gang Mrs. Pat i Kjære løgnhals.

Lillebil Ibsen er begravet sammen med sin mann og sine svigerforeldre på Vår Frelsers gravlund, Oslo. Ekteparet hadde én sønn, ambassadøren Tancred Ibsen jr.

Filmografi (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Lillebil_Ibsen[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Norsk biografisk leksikon, oppført som Eg. Sofie Parelius Ibsen, Norsk biografisk leksikon ID Lillebil_Ibsen, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Find a Grave, Find a Grave-ID 2640, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6fs2t2c, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ www.disnorge.no[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Aftenposten, tidspunkt 23. august 1989[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Begravde i Oslo, www.begravdeioslo.no, besøkt 27. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Det begynte med dansen (1961), selvbiografi

Priser og utmerkelser (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]