Li Keqiang

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Li Keqiang, 2012

Li Keqiang (kinesisk: 李克强, pinyin: Lǐ Kèqíang, født 1. juli 1955 i fylket Dingyuan i Anhui i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk kommunistisk politiker. Han ble i mars 2013 Folkerepublikkens statsminister.

Han er en av forkjemperne for konseptet om det harmoniske samfunn som er blitt utviklet av hans venn Hu Jintao.[1]

Bakgrunn og utdannelse[rediger | rediger kilde]

Li er bondesønn; faren ble etterhvert en lavere embedsmann. Etter å ha fullført videregående skole i 1974, måtte han ut i kroppsarbeid under Kulturrevolusjonen i fylket Fengyang i provinsen Anhui. Der gjorde han en god figur og han ble partileder for et lokalt produksjonsteam. Han fikk også en utmerkelse som fremstående i studiet av Mao Zedongs tanker på denne tiden.[2]

Fra 1978 studerte han økonomi og jus ved Pekinguniversitetet og avsluttet med en doktorgrad i økonomi i 1982.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Li ble medlem av kommunistpartiet i 1976 og var som student ungdomspolitikere med forskjellige høye verv i partiets ungdomsorganisasjon. Etter studiene ble han i 1982 kalt til arbeide i sentralkomiteens skoledepartement. I 1989, altså samme år som demonstrasjonene på Den himmelske freds plass, var Li allerede en ledende funksjonær i ungdomsligaen, som betegnet demonstrasjonene som «patriotiske».[3] På denne tiden hadde Li allerede knyttet kontakter med den senere president Hu Jintao[4] og var årene 1993 til 1998 førstesekretær for Kinas kommunistiske ungdomsliga, som da hadde ca. 70 millioner medlemmer.

I 1997 var han medlem av den kinesiske regjeringsdelegasjon ved overdragelseshøytideligheten av Hongkong fra Storbritannia til Folkerepublikken. Siden 1997 har Li vært medlem av Sentralkomiteen og i 1999 ble han guvernør for provinsen Henan. Han var da 43 år, og Kinas yngste guvernør.[5]

Som guvernør av Henan forsøkte han å dysse ned en Aidsskandale. Hans folk skal ha sjikanert ofre og borgerrettighetsforkjempere.[6][7]

I desember 2004 ble han partisekretær for provinsen Liaoning. Hans politiske hovedinnsats gjaldt bedre kommunikasjoner til provinsens havner, som Dalian og Dandong, lettelser for utenlandske investorer, særlig fra nabolandene Sør-Korea og Japan.

På den 17. nasjonale partikongress for kommunistpartiet ble Li kalt til Det kinesiske politbyrås stående komite. Han sluttet i den forbindelse som parteisekretær i Liaoning.

Han ble i oktober 2007 medlem av Det kinesiske kommunistpartis politbyrås stående komite og i mars 2008 dessuten Folkerepublikken Kinas visestatsminister.

Ved siden av Xi Jinping er Li en av hovedlederne for tiden etter Hu Jintao (2012). Dette lederskiftet fant sted i november 2012, til «femte generasjons kommunistiske ledere» av Kina. I motsetning til Xi, som regnes som medlem av den gamle «Shanghaiklikken» rundt Jiang Zemin, anses Li som tilhørende Hus leir, den såkalte «ungdomsligaklikken» (tuanpai) innen kommunistpartiet.

Det antas at Hu Jintao hadde utsett Li som sin etterfølger som generalsekretær for kommunistpartiet.[8] Slik skulle det imidlerid ikke gå; ved Partikongressen i november 2012 gikk denne posten til Xi Jinping.

Li overtok som Folkerepublikkens statsminister den 15. mars 2013.

Privatliv[rediger | rediger kilde]

Li er gift med Cheng Hong, som er professor ved Capital University of Economics and Business i Beijing. Hennes far var en gang visesekretær i den kommunistiske ungdomsligas sentralkomité.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «APAC 2020 Power players», i The Diplomat, 4. juli 2010
  2. ^ 《多维月刊》:李克强出身非平民,成长靠恩师(2)
  3. ^ Daily Telegraph, 12. oktober 2007, Richard Spencer: Tiananmen generation could rule China
  4. ^ Peter S. Wang, 28. mai 2007: Li Keqiang: A Rising Star and Aide to China’s President Hu Jintao
  5. ^ China Dailys Who's Who
  6. ^ Jutta Lietsch: Die Kinder der alten Funktionäre, i Die Rheinpfalz av 13. oktober 2007, Hintergrund
  7. ^ China untersucht den Blutskandal Frankfurter Allgemeine Zeitung, 14. oktober 2004
  8. ^ «Kinas kronprins testas på tung OS-post,» Dagens Nyheter, 2008-02-13.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Wen Jiabao 
Formann for Statsrådet
(2013–)
Etterfølger:
 -