Li Gui

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Li Gui (tradisjonell kinesisk: 李軌, pinyin: Lǐ Guǐ;henrettet 27. juni 619), stilnavn: Chuze (處則), var keiser for det kortlivede riket Liang (涼, Liáng), som han etablerte mot slutten av det kinesiske Sui-dynastiets tid. Han regjerte i de deler av den moderne provinsen Gansu som ligger vest for Gulelven. I 618 vurderte han en kort tid å underkaste seg keiser Gaozu av Tang (Li Yuan), som de begge to mente å være fjernt i slekt med, men til slutt avviste han tanken. I 619 gjorde Tang-embedsmannen An Xinggui (安興貴) som om han underkastet seg ham, men gikk så til opprør mot ham i hans hovedstad Wuwei (武威, i det moderne Wuwei), styrtet ham, og utleverte ham til keiser Gaozu, som henrettet ham.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Som fyrste[rediger | rediger kilde]

Li Gui kom fra kommanderiet Wuwei (武威, omtrent det moderne Wuwei), og var offiser i lokalregjeringens milits. Hans familie var velstående, og han brukte dette for å hjelpe de fattige. Dette fav ham et godt omdømme. Han var også belest og god i debatter og med logiske resonnementer. Sommeren 617, da Xue Ju gikk til opprør mot Sui-dynastiets styre i Jincheng (金城, i det moderne Lanzhou), drøftet Li med sine frender Cao Zhen (曹珍), Guan Jin (關謹), Liang Shuo (梁碩), Li Yun (李贇) og An Xiuren (安修仁) muligheten for et eget opprør for Sui – resonnementet var at de fryktet at Xue ville plyndre i Wuwei med mindre noen stod ham i mot, og at Sui-lederne ikke ville være i stand til det. De bestemte seg for å utføre denne plan. Da tiden var inne for å velge leder, foreslo Cao at ettersom profetier hadde tilsagt at den neste keiser ville være av navnet Li, skulle Li Gui bli deres leder.

Høsten 617 fikk Li An sammenkalle regionens xiongnu-høvdinger, mens han selv samlet de ledende han-familier. De gjorde så felles sak og arresterte Sui-embedsmennene Xie Tongshi (謝統師) og Wei Shizheng (韋士政). Li tok tittelen den store fyrste av Liang vest for elven (Gulelven), og etablerte en regjeringsstruktur lignende den som Sui-grunnleggeren keiser Wen i sin tid hadde skapt. Guan mente at Sui-embedsmennene skulle drepes og deres eiendom deles opp. Li svarte: «Du tvang meg til å bli leder, så du skulle lytte til mine ordrer. Vi gikk til rettferdig opprør dor å berge folket; dersom vi dreper for pengers skyld, er vi bar erøvere, og hvordan kan vi da få utrettet store ting?». Han innbød Xie og Wei til å slutte seg til hans administrasjon. -- General Ashina Kandu (阿史那闞度) av vestlige Tuyue, som kalte seg Kan Khan (闞可汗), underkastet seg også.

Kart over situasjonen i Nord-Kina under overgangstiden fra Sui til Tang, med de viktigste tronpretendenter og de viktigste militæroperasjoner.

Snart etter sendte Xue sin general Chang Zhongxing (常仲興) over Gulelven for å angripe Li Gui. Li Gui sendte Li Yun mot Chang, og Li Yun beseiret Chang og tok hele hans hær til fange. Li Gui ville løslate Changs soldater men Li Yun ville ikke, i den tro at de i så fall ville flykte tilbake til Xue og angripe på nytt. Li Yun forelo at de skulle slaktes ned, alle mann. Li Gui svarte, «Hvis Himmelen beskytter meg, vil jeg etterhvert ta deres leder til fange, og så vil de alle være mine. Hvis Himmelen ikke beskytter meg, er det nyttesløst for meg å holde på den.» Så løslot han dem.

Li Gui erobret så raskt fire andre kommanderier – Zhangye (張掖, omtrent det moderne Zhangye i Gansu), Dunhuang (敦煌, omtrent det moderne Dunhuang i Gansu), Xiping (西平, omtrent det moderne Xining i Qinghai), og Fuhan (枹罕, omtrent det moderne Linxia i Gansu), g kontrollerte dermed områdene vest for Gulelven. Men ikke lenge etter gikk Ashina Kandu ril opprør; Li Gui klarte imislertid å beseire og knuse ham.

I mens hadde keiser Gaozu, aom hadde opprettet Tang-dynastiet våren 618, og han ville alliere seg med Li Gui for å angripe Xue Jus etterfølger Xue Rengao. Han sendte budbringere til Li Gui og kalte ham «yngre nevø». Li Gui likte dette, og sendte sin bror Li Mao (李懋) til Tang-hovedstaden Chang'an med hilsninger til keiser Gaozu. Keiser Gaozu på sin side sendte embedsmannen Zhang Qide (張俟德) til Wuwei for å kommisjonere Li Gui som kommandant av prefektuert Liang (det vil si Wuwei) og utnevne ham til fyrste av Liang. Men før Zhang hadde ankommet Li Guis land, hadde Li tatt seg keisertittel (som keiser av Liang) vinteren 618. Han gjorde sin sønn Li Boyu (李伯玉) til kronprins.

Som keiser[rediger | rediger kilde]

Straks Li Gui hadde utroipt seg til keiser, begynte det å gå nedover med hans styre. Han satte opprinnelig sin lit til Liang Shuo, som han anså som intelligent, som sin viktigste strateg. Men da Liang Shuo innså at xiongnu-høvdingene ble stadig mektigere, rådet han Li Gui til å tøyle deres makt, og dermed gjorde han xiongnu-høvdingenes anfører An Xiuren til motstander. Og da Li Guis sønn Li Zhongyan (李仲琰) besøkte Liang Shuo, ville ikke Liang Shuo gi ham respekt. Da beskyldte Li Zhongyan og An begge for forræderi, og Li Gui fikk så forgiftet og tatt livet av Liang Shuo.

Også rundt denne tiden fortalte en soåmmen Li Gui at Himmelen snart skulle sendte ham en guddinne. Li Gui bygde så et tårs som skulle så klart til å ta imot guddinnen. På samme tid led Li Guid rike under en hungersnød. Cao Zhen foreslo at de sultende skulle få matforsyninger. Men Xie Tongshi, som ille undergrave Li Guis styre, fortalte i stedet Li Gui at de sultende allerede var så svekkede at han ikke burde kaste bort mat på noen så svake – han hevdet at det Cao forsøkte på, var å vinne personlig popularitet. Li Gui gikk med på dette og holdt matrasjonene tilbake. Dermed mistet han folkets respekt.

Våren 619 kom Zhang Qide til Liang-området. (På dette tispunkt hadde keiser Gaozus sønn Li Shimin ellerede knust Xue Rengao.) Da Li Gui fikk høre keiser Gaozus tilbud, tilkjennegav han sin interesse – ettersom han betraktet keiser Gaozu som en slekning;han kunne gost tenke seg tittelen fyrste av Liang.

Cao var uenig og fremholdt at han ikke motte underkaste seg Tang - hvis han ønsket å gi etter skulle han heller gjøre bruk av den modell som keiser Xuan av det vestlige Liang brukte da han innordnet seg under Det nordlige Zhou – han fortsatte å benytte keisertittelen, selv om han erklærte seg som en undersått. Li Gui var enig, og stendte sin embedsmann Deng Xiao (鄧曉) til Chang'an. Så selv om han erklærte sin underordning under keiser Gaozu, kalte han seg nå «Deres undersått og ynre keiserlige nevøm Li Gui keieren av Liang.» Kaiser Gaozu mislikte dette, og holdt Deng tilbake. Han begynte så å planlegge angrep mot Li Gui. Han sendte budbringere for å inngå fredsavtale med Tuyuhuns Busabuo Khan, Murong Fuyun, med tilbud om å sende tilbake Murong Fuyuns sønn Murong Shun (som var blitt holdt som fange av Sui). Murong Fuyun likte dette, og angrep Liang slik Tang hadde bedt om, for å svekke Li Gui.

Nederlag og død[rediger | rediger kilde]

Sommeren 619 tilbød An Xiurens bror An Xinggui (安興貴), som var embedsmann under keiser Gaozu, at han skulle reise til Liang for å forsøke å overtale Li Gui til å underkaste seg. Han meddelte keiser Gaozu at hans plan var først å forsøke å overbevise Li Gui, men at hvis han mislykkes, ville han gjøre opprør mot Li Gui og styrte ham. Keiser Gaozu gikk med på planen.

Da An Xinggui kom til Wuwei, gjorde Li Gui ham til general. Han forsøkte å overbevise Li Gui om å underkaste seg Tang og tilby Tang sine territorier. Li Gui nektet, i den tro at han kunne forsvare sitt rike mot Tang. An Xinggui kospirerte så ned An Xiuren, og de samlet xiongnuene for et angrep mot Li Gui.

Li Gui klarte ikke å stå imot angrepet, og trakk seg tilbake til Wuwei. An Xinggui beleiret Wuwei og oppfordet dets innbyggere til å overgi seg. Folket i Wuwei dorlot byen i hopetall og overgav seg til An Xinggui. Li Gui skjønte at håpet var ute, og klatret opp i det tårnet han hadde bygd for guddinnen, og sammen med sin keiserinne holdt han en siste avskjedsfest.

An Xinggui rykket kort tid etter inn i byen og tok ham til fange, og utleverte ham til Chang'an. Keiser Gaozu henrettet ham og hans sønner og brødre.

Litteratur[rediger | rediger kilde]