Lettice Knollys
| Lettice Knollys | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 8. nov. 1543 Rotherfield Greys (Oxfordshire, Kongeriket England) | ||
| Død | 25. des. 1634[1][2][3][4] (91 år) Drayton Bassett (Staffordshire, Kongeriket England) | ||
| Beskjeftigelse | Aristokrat, hoffdame | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Robert Dudley, 1. jarl av Leicester (1578–)[5][6] Christopher Blount (1589–)[5][6] Walter Devereux, 1. greve av Essex (1560*–)[5][6] | ||
| Far | Francis Knollys[5] | ||
| Mor | Catherine Carey[5] | ||
| Søsken | William Knollys, 1st Earl of Banbury[5] Anne West, Lady De La Warr Elizabeth Knollys[5] Francis Knollys[5] Henry Knollys[5] | ||
| Barn | Robert Devereux, 2. jarl av Essex[5] Dorothy Percy, grevinne av Northumberland[5] Penelope Rich[5] Walter Devereux[7] Robert Dudley, Baron of Denbigh[7] | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket England | ||
| Gravlagt | Collegiate Church of St Mary, Warwick | ||
| Våpenskjold | |||
.svg) | |||
Lettice Knollys (født 1543, død 25. desember 1634) var grevinne av Leicester.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Hun ble født i Rotherfield Greys i Oxfordshire. Faren var sir Francis Knollys, mens moren var Catherine Carey, datter av Mary Boleyn og kusine av Elizabeth I. Lettice vokste opp i sin fars hjem Grey Court i Rotherfield Greys og i hans byhus i Reading.
Faren var en av de tidligste puritanerne i England, noe som førte til at han måtte flykte med familien til Sveits, antagelig til Basel, i Maria Is regjeringstid (1553–1558). Da Elizabeth tiltrådte i november 1558 vendte familien hjem. Francis ble Treasurer of the Household, mens Catherine og Lettice ble hoffdamer.
Ekteskap[rediger | rediger kilde]
Omkring 1560 giftet hun seg med Walter Devereux, vicomte Hereford, som i 1572 ble jarl av Essex. Paret bodde i Devereuxfamiliens hjem Chartley Hall i Staffordshire. Lettice fødte sine to første barn der, døtrene Penelope (født 1562) og Dorothy (født 1564). Etterhvert ble hun lei av livet på landet, og vendte tilbake til hoffet. Hun innledet der et forhold med Robert Dudley, 1. jarl av Leicester, som var en av dronningens yndlinger.
Dronningen mistenkte at det var noe mellom Lettice og Dudley, og sendte henne tilbake til Staffordshire. Hun fødte der sin første sønn, Robert Devereux, 2. jarl av Essex. Han etterfulgte Walter Devereux, men senere historikere har ment at det er godt mulig at Dudley var faren. Hennes andre sønn, Walter (født 1570) var utvilsomt sønn av Walter Devereux.
Hennes mann sluttet seg til Elizabeth i det første «Ulsterprosjektet», et forsøk på å bosette eiendomsløse engelskmenn i Irland. Han døde der av dysenteri i 1576. Enkestatusen førte til at Lettice igjen kunne ta kontakt med Robert Dudley, og de giftet seg etter kort tid i en hemmelig seremoni. Dette bryllupet var ikke utført helt etter reglene, og minte om den uklare ordningen han tidligere hadde hatt med lady Douglas Sheffield.
Francis Knollys insisterte på at datteren og Dudley måtte gifte seg igjen i en skikkelig seremoni som han kunne bevitne. I 1579 fikk Elizabeth høre om bryllupet. Hun kalte Lettice en «hunn-ulv», og forviste henne fra hoffet. Dette skjedde kort tid etter at hun hadde født parets eneste ektefødte sønn, Robert, baron Denbigh, kjent som the Noble Impe. Han ble født i 1579, og døde fire år gammel i 1583.
I 1586 ble Leicester utnevnt til generalguvernør for Nederlandene, og forsøkte å få utnevnte Lettice til dronningkonsort der. Da Elizabeth fikk vite om dette forbød hun Lettice å forlate England, og Leicester gav etterhvert fra seg embetet. Paret bodde i London, hvor Lettice levde under så luksuriøse forhold at mange blandet henne sammen med dronningen når han var ute i sin vogn med et stort følge.
Leicester fikk feber mens han kommanderte styrker ved Tilbury mens man ventet på den spanske armada i 1588, og døde etter kort tid. Det gikk rykter om at han hadde blitt forgiftet av Lettice, men en obduksjon gav ingen beviser for dette.
Elleve måneder etter hans død giftet Lettice seg for tredje gang, med sir Christopher Blount. Han var 25 år yngre enn henne, og en venn av sønnen Robert Devereux. Med unntak et lite møte med dronningen, arrangert av sønnen Robert som var dronningens nye yndling, ble ikke forvisningen fra hoffet opphevet.
Essex forsøkte sammen med Blount å rette opp etter Walter Devereuxs mislykkede forsøk i Irland. De endte opp med en lite ærerik våpenhvile med irske opprørere, og ble kalt hjem i skam av dronningen. Essex var desparat etter å vinne en sterkere posisjon, og ledet et dårlig gjennomtenkt og fullstendig mislykket opprør mot dronningen. Både han og Blount ble henrettet for høyforræderi.
Lettice levde de siste årene i Drayton Bassett i Midlands, hvor hun gjorde mye godt for fattige i området. Hun døde 94 år gammel i 1634, og ble gravlagt i Beauchampkapellet i Collegiate Church of St. Mary i Warwick, sammen med Robert Dudley og rett ved deres sønn Robert, baron Denbigh.
Mange kjente engelskmenn har kunnet spore sine aner tilbake til Lettice Knollys, blant annet Winston Churchill, Elizabeth Bowes-Lyon, Diana, prinsesse av Wales og Sarah, hertuginne av York.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ A historical dictionary of British women[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage, The Peerage person ID p257.htm#i2565, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Find a Grave, oppført som Lettice Dudley, Find a Grave-ID 12605544, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Social Networks and Archival Context, oppført som Lettice Knollys, Countess of Leicester, SNAC Ark-ID w62j7bfk, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f g h i j k l Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c The Peerage person ID p257.htm#i2565, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b The Peerage[Hentet fra Wikidata]